Brukermål 1

Forsvarsmateriell støtter Forsvarets prosjektideer og konseptvalgutredninger for nye prosjekter. Forprosjekt og prosjektgjennomføring er Forsvarsmateriells ansvar, støttet av Forsvaret. Langtidsplanen innebærer flere omfattende investeringsprosjekter. I 2025 har Forsvarsmateriell bidratt i forberedelser for blant annet fornyelse av flåtestrukturen til Sjøforsvaret og anskaffelse av nye fregatter, standardiserte fartøy, ytterligere to nye ubåter, langtrekkende presisjonsild og nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene.

Vi vurderer måloppnåelsen på resultatmål 1 som tilfredsstillende. Vurderingen gjøres på bakgrunn av god måloppnåelse innenfor støtte til konseptvalg­utredninger og produksjon av 16 beslutningsunderlag og 88 prosent gjennomføringsgrad på leveransemilepæler som inkluderer donasjonsprosjekter. Det er gjennomført 106 materielloverføringer til drift i Forsvaret mot planlagt 166.

Arbeidet med støtten til Ukraina har gitt oss erfaring med å håndtere en rask økning i oppdrag og med å gjennomføre anskaffelser under stort tidspress. Samtidig har ubalanse mellom en betydelig økende og uforutsigbar oppdragsmengde og tilgjengelige ressurser ført til utfordringer ved at det er samme personell som leverer i bredden av Forsvarsmateriells leveranser.

Vi har gjennomført tiltak for å øke produksjonsevnen på investeringsområdet. Det er igangsatt tiltak for å videreutvikle interne støttesystemer, styrke analyseevnen og bedre datakvaliteten knyttet til prosjektering og prosjektgjennomføring.

Investeringsporteføljen vår inneholdt i overkant av 200 godkjente prosjekter. De største utbetalingene var knyttet til F-35 kampfly og missiler, ubåter og maritim helikopterkapasitet. Totalt utgjør disse investeringene 42 prosent av investeringsutgiftene på 32,5 milliarder kroner.

Tabell 4 gir en oversikt over et utvalg nye avtaler med en estimert verdi på mer enn 500 millioner kroner som er inngått i 2025.

Forsvarsmateriell overtok ansvaret for driftsanskaffelser fra Forsvaret 1. oktober 2024, og 100 medarbeidere fra Forsvarets logistikkorganisasjon ble overført til Forsvarsmateriell. 1. januar samlet vi miljøene i en egen enhet. Formålet med å samle miljøene var at vi skulle opptre mer samlet ut mot markedet, oppnå stordriftsfordeler ved å vurdere drift og investeringsbehov helhetlig, samle anskaffelseskompetansen i én organisasjon og innføre kategoristyring. Dette gir synergieffekter og mer effektive anskaffelser. Gjennom overtakelsen overtok Forsvarsmateriell også utfordringene og ansvaret for å følge opp Riksrevisjonens rapport om kritikkverdige forhold i oppfølging og kontroll av rammeavtaler i Forsvaret (Dokument 1, 2024–2025). Det er utarbeidet en tiltaksplan som ses i sammenheng med forbedringstiltakene som skal videreutvikle anskaffelses­funksjonen, og status for oppfølging av tiltak rapporteres regelmessig.

Samlet sett klarte Forsvarsmateriell i 2025 å øke den totale avtaleproduksjonen sammenlignet med nivået i 2024. Måloppnåelsen på resultatmål 2 vurderes likevel som mindre tilfredsstillende for året. Det som trekker ned, er en betydelig underdekning på avtaler som skal sikre Forsvarets og sektorens behov. I tillegg til økte ambisjoner i den nye langtidsplanen, og mengden oppdrag med reanskaffelser av donert materiell og direkteanskaffelser til Ukraina. Ved overføringen av ansvaret for driftsanskaffelser var det identifisert en underdekning av driftsavtaler som tilsvarer over to års avtaleproduksjon.

I løpet av 2025 er det iverksatt tiltak for å bedre måloppnåelsen fremover. Flere medarbeidere er kommet til, og det er gjort endringer i måten arbeidet organiseres på. Operasjonalisering og stegvis implementering av en ny metode for kategoristyring pågår. I dette arbeidet oppdateres metoden for planlegging, effektivisering av anskaffelsesprosessen og samhandlingen med Forsvaret. Det at den totale avtaleproduksjonen har økt i 2025, indikerer at noen av tiltakene allerede har oppnådd effekter. Innenfor forvaltningen av rammeavtaler har Forsvarsmateriells innsats for å bedre oppfølgingen bidratt til å avdekke flere hittil ukjente tilfeller av overforbruk. Dette er i all hovedsak knyttet til de mer enn 1000 rammeavtalene som ble overført fra Forsvaret til Forsvarsmateriell i oktober 2024, som var preget av et betydelig etterslep i avtaledekning og til dels lav datakvalitet. Disse utfordringene ble i 2025 håndtert gjennom styrket oppfølging og kontroll, bedret organisering og kompetanse og bedre systemunderstøttelse.

Forsvarsmateriell har et godt samarbeid med internasjonale og andre statlige anskaffelsesmiljøer. Dette er et virkemiddel vi har ambisjoner om å bruke mer fremover for å oppnå en enda bedre behovsdekning. Nasjonalt er de største samarbeidene med DFØ Statens innkjøpssenter, Politiets fellestjenester og Sykehusinnkjøp. Disse fører til at statens samlede ressurser utnyttes best mulig, særlig innenfor rammen av totalforsvaret. Internasjonalt ser vi fordeler ved at flere nasjoner klarer å samles rundt en felles løsning, for eksempel i NATO Support & Procurement Agency (NSPA). Det gir økt forhandlingsmakt sammenlignet med en nasjonal avtale som kun skal dekke Norges behov, som i det store bildet er en liten aktør. Dette gir bedre vilkår og pris. I tillegg fører det til andre typer gevinster som større grad av materiell-likhet og bedre interoperabilitet med andre allierte.

Forsvarsmateriell har ansvar for å avhende materiell som er utrangert av Forsvaret. Resultatmålet omfatter avhending på en bærekraftig og effektiv måte gjennom salg, donasjon eller destruksjon, herunder materiellgjenvinning.

Avhendingen søkes utført effektivt og på en best mulig måte med hensyn til økonomi og bærekraft. Avhendingsvirksomheten er bygget opp siden etableringen av Forsvarsmateriell og har levert tilfredsstillende over flere år.

Alt solgt og donert materiell går i praksis til gjenbruk eller gjenvinning. Store deler av destruert materiell blir også gjenvunnet, spesielt metall.

Totalt sett leverer vi i henhold til planen på resultatmål 3, både når det gjelder avhending og donasjoner til Ukraina. Klima- og miljøhensyn er også tilfredsstillende ivaretatt.

Vi støtter Ukraina gjennom to hovedspor. Det første er knyttet til donasjoner som en del av program Ellisiv (Militær støtte til Ukraina). Det andre er støtte til institusjonsbygging og utviklingen av Forsvarsmateriells søsterorganisasjon Defence Procurement Agency. Begge sporene har høy prioritet.

Støtten startet i 2022 med donasjon av avhendet og operativt materiell fra Forsvaret. Den er så videreutviklet til kapasitetsbygging sammen med andre, anskaffelser fra norsk og utenlandsk industri samt donasjon av anskaffet materiell direkte fra ukrainsk industri. Anskaffelser fra ukrainsk industri innebærer i enkelte tilfeller særskilte utfordringer, blant annet knyttet til leverandørenes likviditet. Etter godkjenning fra Forsvarsdepartementet har Forsvarsmateriell derfor i noen tilfeller utbetalt høyere forskudd enn det regelverket normalt åpner for. Det har vært nødvendig for å opprettholde produksjon hos leverandører i en krevende situasjon. Forsvarsmateriell har også, etter konkrete vurderinger, benyttet artikkel 123 i EØS-avtalen ved flere anskaffelser for å sikre nødvendig materiell til Ukraina. Videre etablerer norsk industri seg i Ukraina, og sannsynligvis vil ukrainsk industri etablere seg i Norge. Forsvarsmateriell har opprettet en søknadsbasert tilskuddsordning for forsvarsindustrien og evaluert innkomne søknader. Forsvarsdepartementet fattet vedtak om tilskudd til tre søkere.

Den betydelige endringen av støtten til Ukraina gjennom 2025 har medført flere nye problemstillinger og med det en høyere risiko. Som følge av det har vi gjennomført tiltak og høstet erfaring som gir et bedre grunnlag for arbeidet i 2026.

Forsvarsmateriell har prioritert arbeidet med støtte til Ukraina høyt og klarte i 2025 å omsette for 8,66 milliarder kroner innenfor prosjektporteføljen, som er helt finansiert gjennom Nansen-midler. Dette inneholder både rene gjenanskaffelser og donasjonsprosjekter hvor materiell er levert i 2025, samt forskuddsbetalinger for materiell som vil bli levert i 2026. Det har gitt, og er forventet å gi, Ukraina høyt prioritert materiell og utstyr.

Som følge av sektorreformen fikk Forsvaret fra 1. juni et helhetlig ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av eget materiell. Forsvarsmateriells rolle som eierskapsforvalter av materiell ble samtidig avviklet, og vi ivaretar de nye rollene materiellsikkerhetsmyndighet og designansvarlig i tråd med den nye aktørmodellen. Å være materiellsikkerhetsmyndighet innebærer å sørge for at materiellet som brukes i forsvarssektoren, er sikkert i bruk og har et hensiktsmessig og godkjent design som tilfredsstiller kravene. Som resultat av den nye ansvarsfordelingen mellom etatene ble om lag 150 medarbeidere overført fra Forsvarsmateriell til Forsvaret 1. juni. Forsvarsmateriell fortsetter å støtte og rådgi Forsvaret i det pågående arbeidet med den videre implementeringen av ny aktørmodell, deriblant revisjon av styrende dokumenter i sektoren.

Måloppnåelsen på resultatmål 4 vurderes som mindre tilfredsstillende. Det gjenstår arbeid med å avklare grensesnittet mellom etatene etter overgangen til ny aktørmodell. Her samarbeider vi tett med Forsvaret for at oppgavene totalt sett skal bli ivaretatt. Kjerneoppgaver innenfor materiellsikkerhet vurderes som ivaretatt. Identifiserte avvik blir håndtert gjennom materiellsikkerhetspåbud. Når materiellet ikke er sikkert å bruke, utstedes bruksforbud for kortere tidsrom. For enkelte avvik ivaretas sikkerheten ved at det blir innført tiltak for å redusere risikoen.