Samarbeid i forsvarssektoren
For å tilgjengeliggjøre materiell og tjenester som møter Forsvarets behov, på en effektiv og bærekraftig måte, kreves det et nært og effektivt samarbeid i forsvarssektoren, både med forsvarsindustrien, andre leverandører og andre lands myndigheter. I tillegg søker vi å utnytte initiativer innenfor rammen av NATO, EU og nordisk samarbeid. Samarbeidet reguleres gjennom departementets instrukser og retningslinjer, samhandlingsavtaler mellom etatene, internasjonale myndighetsavtaler og ulike former for kontrakter og avtaler med våre leverandører.
Effekten av Forsvarsmateriells leveranser kommer i hovedsak i Forsvaret. Det er Forsvarets behov som er førende for hvordan sektoren organiseres. Vi samarbeider tett med Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og Forsvaret har en koordinerende rolle.
Materiellsamarbeidet med andre lands myndigheter og med nasjonal og utenlandsk industri er vesentlig for at Forsvaret sikres tilgang til ny teknologi og effektiv understøttelse. Samarbeidet om F-35, det tysk-norske materiellsamarbeidet innenfor ubåter og missiler og samarbeid med britene om fregatter og leveranser fra det felles nordiske uniformsprosjektet er eksempler på slikt samarbeid.
Vi bistår Forsvarsdepartementet med å støtte norsk forsvarsindustri i tråd med den nasjonale forsvarsindustrielle strategien. Gjennom trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarsmateriell, norsk industri og Forsvarets forskningsinstitutt utvikles høyteknologiske og internasjonalt konkurransedyktige produkter som møter Forsvarets behov.
Sektorsamarbeidet muliggjør en mer effektiv intern drift i etatene gjennom utnyttelse av fellesløsninger. Vi benytter Forsvarets fellesløsninger innenfor regnskap, lønn, personelltjenester, arkivtjeneste, IKT-understøttelse samt vakthold og sikring.
Gjennomføring av aktiviteter i omstillingsprogrammene Forsvarssektoren 24 og Fram har medført store endringer både i sektoren og internt i Forsvarsmateriell. Vi videreutvikler oss som etat, og samhandlingen i sektoren forbedres.
Omstillingsprogrammene har bidratt til å tydeliggjøre roller og ansvar mellom etatene. Etatene er fortsatt gjensidig avhengige av hverandre, og Forsvarsmateriell er i større grad avhengig av fagressurser fra Forsvaret. Tett samarbeid og gode grensesnitt mellom etatene er derfor avgjørende for fremdriften i investeringsprosjektene.
Forsvaret har nå ansvar for porteføljestyring, mens Forsvarsmateriell planlegger og gjennomfører investeringsprosjektene. Samtidig er ansvar for driftsanskaffelser overført til Forsvarsmateriell, mens oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av materiell og IKT i større grad er samlet i Forsvaret.
Fram-programmet har i 2025 arbeidet med å operasjonalisere ny drifts- og leveransemodell, videreføre sektorreformen og videreutvikle organisasjonskulturen i Forsvarsmateriell.
I juni 2025 implementerte Forsvarsmateriell og Forsvaret en ny aktørmodell for materielldrift og vedlikehold. Ved overgangen til ny aktørmodell bortfalt Forsvarsmateriells helhetlige ansvar for å ivareta eierskapsforvaltningen av sektorens materiell over levetiden. Forsvaret er gitt et større ansvar for drift og vedlikehold, og de har introdusert rollen flåteansvarlig for å håndtere materiell med flere brukere. Forsvarsmateriell trer inn i rollen som materiellsikkerhetsmyndighet og designansvarlig. Den nye aktørmodellen fordrer et tett samarbeid mellom Forsvaret og Forsvarsmateriell.
Figur: Forsvarssektoren
