Klima og miljø

 

Forsvarssektorens klima- og miljøstrategi (2022) med tilhørende handlingsplan viser ambisjoner og konkrete mål for å redusere sektorens negative klima- og miljøavtrykk. Strategien ble innarbeidet i sektorens helhetlige bærekraftsstrategi i 2025. Den doble vesentlighetsanalysen for alle bærekraftsdimensjoner fra 2024 bekreftet prioriteringen av innsatsområdene i forsvarssektorens klima- og miljøstrategi.

Det er definert to overordnede klima- og miljømål:

  1. Forsvarssektoren skal redusere sitt totale klimaavtrykk og sin negative miljøpåvirkning og bidra til et bærekraftig samfunn nasjonalt og internasjonalt.
  2. Forsvarssektoren skal være forberedt på og tilpasset klimaendringene.

 

Vårt miljø- og klimaregnskap utarbeides av Forsvarets forskningsinstitutt i henhold til metodikken i den internasjonale standarden The Greenhouse Gas Protocol Corporate Standard (GHG). Regnskapet for 2025 publiseres av Forsvarets forskningsinstitutt i mai 2026. Historisk viser regnskapet at den største kilden til utslipp for Forsvarsmateriell er indirekte utslipp knyttet til materiellet og tjenestene vi anskaffer til Forsvaret. Dette utgjør 99 prosent av Forsvarsmateriells utslipp, jf. siste publiserte regnskap og vårt hovedfokus.

Handlingsplanen for klima og miljø (2023–2030) fastsetter mål og tiltak for å redusere sektorens klima- og miljøavtrykk. Vi har prioritert tiltak under følgende hovedmål i handlingsplanen:

  • Forsvarssektoren stiller krav som reduserer klima- og miljøpåvirkning, og som fremmer sirkulære løsninger, i alle anskaffelser innen 2025. 
  • Forsvarssektoren erstatter og faser ut stoffer som er oppført på den norske prioritetslisten og i kjemikalieregelverket REACH.
  • Forsvarssektoren jobber kontinuerlig for å redusere den samlede avfallsmengden og øke mengden materialer som går tilbake til ressurskretsløpet.

 

I 2025 har vi gjennomført en rekke tiltak som støtter opp under hovedmålene, og de følger nedenfor. Merk at enkelte tiltak vil bidra til oppnåelse av flere hovedmål.

Les mer
Les også

I 2025 har vi arbeidet bredt for å styrke klima- og miljøhensyn i anskaffelser. Dette inkluderer en oppdatering av maler og veiledere for vurderinger og krav i investeringsprosjekter og anskaffelser. Vi har også utviklet og publisert nye maler for bærekraft i RFI (Request for Information) og markedsdialog. Videre har vi etablert opplæringsressurser som kurs, verktøy og en eksempelbank for klima- og miljøkrav. Arbeidet omfatter dessuten utviklingen av et standard kontraktsvedlegg for forbud mot og reduksjon av miljøfarlige stoffer. I tillegg har vi økt bruken av krav knyttet til emballasje, levetid, robusthet og reparerbarhet og foreslått endringer i det sentrale styringsdokumentet for å tydeliggjøre behovet for livsløpsvurderinger.

Som del av arbeidet med å fase ut stoffer på prioritetslisten og i REACH-regelverket har vi i 2025 igangsatt en kartlegging av miljøgiften PFAS som grunnlag for erstatning og utfasing. Parallelt har vi gått i gang med å utvikle et standard kontraktsvedlegg for forbud mot og reduksjon av miljøfarlige stoffer.

For å redusere avfallsmengden og øke materialgjenvinningen har vi i 2025 satt i gang tre prosjekter knyttet til gjenvinning/resirkulering av kassert bekledning, med mål om å etablere rammeavtaler som alternativ til forbrenning. Vi har også blitt medlem av tekstilklyngen NF&TA for å styrke samarbeidet om bærekraftsprosjekter, vi har gjennomført markedsdialog med gjenvinningsselskaper, og vi har satt i gang et prosjekt for gjenbruk av soveposer.

I 2026 skal vi fortsette å gjennomføre tiltak i klima- og miljøhandlingsplanen i henhold til tidsplan. Vi videreutvikler malverk og rapporteringsrutiner for å sikre at klima- og miljøhensyn blir ivaretatt i investeringer, anskaffelser og kontraktsoppfølging. Vi skal ferdigstille verktøy for å vurdere klimarisiko i forprosjektfasen samt en forenklet modell for livsløpsvurderinger. Videre skal vi ferdigstille og implementere kontraktsvedlegg om forbud mot og utfasing av helse- og miljøfarlige stoffer, samtidig som vi skal intensivere arbeidet med å kartlegge og substituere PFAS. Miljøledelsessystemet vårt skal det neste året videreutvikles, og oppfølging vil integreres i ledelsessystemet.