NATO får skjerpet blikk i nord: Den nye radarkjeden tar form
Et teknologisk generasjonsskifte i norsk militær luftromsovervåking har startet. Nå nærmer de første radaranleggene seg ferdigstillelse, og den første av de nye radarene er på vei fra USA til Norge.
I tett tåke 656 meter over Trondheimsfjorden er det full byggeaktivitet. Bygget som er reist på toppen av Hestgrovheia i Orkland kommune, er et synlig tegn på at Norges nye radarkjede er i ferd med å ta form.
Seks år etter Stortingets vedtak er Prosjekt 2078 Nye sensorer for militær luftromovervåking i en avgjørende fase. De første radaranleggene nærmer seg ferdigstillelse, og den første av de nye radarene er straks på norsk jord.
Dette vil gi både Norge og NATO enda bedre oversikt over luftrommet, raskere varsling og styrket forsvarsevne.
– Vi er i rute til at samtlige elleve nye radarer skal være på plass og operative i løpet av 2030, sier totalprosjektleder Embret Øverby i Forsvarsmateriell.
De første radarlokasjonene
Prosjektleder Ylva Sneve i Forsvarsbygg opplyser at anlegget på Hestgrovheia, 20 kilometer i luftlinje fra Ørland flystasjon, er det første radaranlegget på helt ny lokasjon og vil ferdigstilles i løpet av kommende vår.
Da overtar Forsvarsmateriell på fjelltoppen, monterer radar og bygger kuppelen eller radomen som kjennetegner mange slike anlegg, og leverer det til Luftforsvaret i løpet av 2027.
Den første lokasjonen som blir operativ med ny teknologi, er Vågsøy i Kinn kommune, der dagens sensor skal erstattes med ny i løpet av 2026 og blir dermed første ledd i Norges nye radarkjede.
– Forsvarsbygg er godt i gang med byggingen på flere av lokasjonene, og byggeaktiviteten vil øke betydelig i årene som kommer, sier Sneve.
Radarene bygges på lokasjoner med krevende klimatiske forhold. Dette gjør at Forsvarsbygg kun har noen måneders vindu for bygging i året.
– For å få til å utnytte den korte byggesesongen maksimalt, kreves det god planlegging og koordinering for å sikre en effektiv flyt i prosjektgjennomføringen. Vi jobber med prosjektering og kontraktsinngåelser i vinterhalvåret, slik at vi står klare når værforholdene tillater det.
Første radar er sendt fra fabrikk
Radarkjedens oppgave er å overvåke norsk luftrom og tilstøtende områder og produsere et kontinuerlig gjenkjent luftbilde for Forsvaret og våre allierte, kort fortalt være NATOs «øyne i nord».
Selve hjertet i hvert av de elleve anleggene er den nyutviklede multifunksjonsradaren TPY-4 fra amerikanske Lockheed Martin, med Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) som sentral partner og underleverandør.
– Den første radaren er nå i ferd med å fraktes fra fabrikken i Syracuse i USA til Kongsberg. Her skal vi gjennomføre integrasjon og testing i første halvår 2026 før installasjonen på Vågsøy gjennomføres, opplyser Øverby.
TPY-4-radarkjeden skal erstatte dagens sensorstruktur som nærmer seg slutten av sin levetid. Dette prosjektet er derfor svært viktig for at Norge og Nato skal fortsette å kunne ivareta grensene i nasjonalt luftrom, og for å kunne «se» uidentifiserte trusler i lufta som nærmer seg norsk luftrom.
Med sin avanserte signalprosesseringsteknologi og store rekkevidde er TPY-4 utviklet for deteksjon av mål innenfor et moderne trusselbilde, og gjennom softwareoppdateringer kunne tilpasses til å møte nye lufttrusler.
– Evnen til å identifisere og spore moderne luftfartøy, inkludert droner, stealth-fly og andre lavsignatur-plattformer, krever oppdatert teknologi. Forsvaret innfører derfor nye TPY-4-radarer som har forbedret deteksjonsevne også for denne typen luftfartøy, under krevende forhold, sier Morten Kongsgaard, innføringsleder for P2078 i Luftforsvaret.
Helhetlig sensorstruktur
TPY-4 er utviklet for det amerikanske luftforsvaret og Norge er den første nasjonen utenfor USA som tar i bruk den nye teknologien. Sverige har også nylig bestilt samme radar.
Det er et teknologisprang når radarkjeden går fra Sindre I/II til TPY-4. Det går an å sammenligne dette sensor-generasjonsskiftet med det Luftforsvaret nylig har gjennomført med å gå fra F-16 til F-35 kampfly og P-3 Orion til P-8 Poseidon maritime patruljefly.
Den nye radaren representerer også et viktig steg i moderniseringen av Norges samlede sensorsystemer, der den blir en sentral del av et større nettverk som også omfatter P-8, F-35, luftvernradarer og Hærens kampluftvern.
Sammen danner disse en helhetlig sensorstruktur som gir Norge og NATO (CAOC) et mer presist og oppdatert beslutningsgrunnlag.
TPY-4 vil ha en nøkkelrolle i Luftforsvaret og inngå som en del av NATOs integrerte luft- og missilforsvarssystem (IAMD), der den bidrar til kontinuerlig overvåking av luftrommet og tidlig varsling av potensielle trusler.
Driftes fra tre regionale vedlikeholdssentre
– God dekning med nye radarer er avgjørende for å sikre at vi oppdager og avverger inntrenging i norsk luftrom. Spesielt viktig er dette i nordområdene og langs kysten, der aktiviteten er høy og topografi og værforhold er utfordrende. Uten tilstrekkelig dekning kan både reaksjonstid og beslutningsgrunnlag svekkes betydelig. Det er derfor viktig at radarkjeden bygges ut og fornyes som planlagt, og at både nye og oppgraderte anlegg står klare til operativ bruk de kommende årene, sier Kongsgaard.
Samtidig pågår arbeidet med å etablere infrastrukturen som skal drifte systemet i tiår framover. Tidligere i år ble første regionale vedlikeholdssenter (RVS) åpnet på Rygge flystasjon og det nærmer seg byggestart for tilsvarende sentre på Værnes og Sørreisa. Det er disse RVS-ene som vil ivareta drift og vedlikehold av de nye radarhodene.
I tillegg til Hestgrovheia og Vågsøy er det ytterligere to radarlokasjoner under bygging: Grøhøgda i Vardø kommune og Himmeltind i Vestvågøy kommune. De neste anleggene som får byggestart snarlig er Magerøya i Nordkapp kommune, RVS Midt-Norge på Værnes flystasjon i Stjørdal kommune, RVS Nord-Norge i Sørreisa kommune og Njunis i Målselv kommune.
Ettersom installasjonene tas etter tur de kommende fire årene, vil det være en overgangsperiode der både gamle og nye radarer sørger for et komplett luftbilde og luftromskontroll.
