KV Svalbard oppgraderes for videre operasjoner i nord

Med 22 000 meter varmekabler og evne til å operere i noen av verdens mest krevende farvann, er KV Svalbard det eneste fartøyet i Forsvaret med isbryterkapasitet. Nå har fartøyet vært til oppgraderinger på veftet i Florø for å stå enda bedre rustet til oppdrag i nordområdene i årene fremover.

- Når vi får mer standardiserte systemer, blir det enklere med vedlikehold, logistikk og opplæring, forteller FMA-inspektør Jim David Kolsing. Foto: Forsvarsmateriell
- Når vi får mer standardiserte systemer, blir det enklere med vedlikehold, logistikk og opplæring, forteller FMA-inspektør Jim David Kolsing. Foto: Forsvarsmateriell

Norge har kun to isbrytere, KV Svalbard og forskningsfartøyet Kronprins Haakon. Siden oktober 2025 har KV Svalbard ligget ved verftet Westcon i Florø. Her gjennomføres det omfattende oppgraderinger av fartøyets sambands- og navigasjonsløsninger, samtidig som det gjøres tekniske tilpasninger for helikopteroperasjoner.

–  KV Svalbard er et kystvaktfartøy med særlige egenskaper for operasjoner i arktiske farvann. Oppgraderingene er en del av arbeidet med å holde fartøyet operativt og relevant for oppdragene det utfører i noen av Norges mest krevende farvann, påpeker flaggkommandør Stein Håvard Bergstad, sjef maritime kapasiteter i Forsvarsmateriell.

– Dette handler om å sikre at løsningene om bord er oppdaterte, fungerer som de skal og er fagmessig utført. Forsvarsmateriell følger opp at arbeidene skjer i tråd med spesifikasjonene, sier Jim David Kolsing, inspektør for ombyggingen fra Forsvarsmateriell og har fulgt arbeidet siden oppstarten i fjor høst.

Han forteller at den største delen av ombyggingen har bestått av en et nytt ICS (Integrated Communications system), som binder sammen samtlige kommunikasjonsmidler.

To menn ikledd arbeidstøy og hjelm
(f.v) Skipssjef Geir Martin Leinebø og Jim David Kolsing, inspektør for ombyggingen fra Forsvarsmateriell. Foto: Forsvarsmateriell

Et unikt kystvaktfartøy i Arktis

Mens kystvaktfartøyene i Jan Mayen-klassen også er isforsterket, er KV Svalbard kystvaktens eneste med isbryterkapasitet og fartøyet opererer hovedsakelig i farvannene rundt Svalbard. Fartøyet brukes blant annet til fiskeriinspeksjoner, beredskap, støtte til forskning, suverenitetshevdelse, vern av suverene rettigheter og myndighetsutøvelse i nordområdene.

Det som gjør fartøyet spesielt, er evnen til å operere effektivt i is over lengre tid.

– Vi har rundt 22 000 meter med varmekabler om bord. Det gjør at vi unngår ising på dekk og utstyr, noe mange andre fartøy sliter med. Vi kan ligge klare og vente på værvindu, og starte operasjoner med en gang forholdene ligger til rette, sier skipssjef Geir Martin Leinebø.

Dette gir fartøyet en operativ fordel i arktiske områder, hvor vær og isforhold raskt kan endre seg.

– Andre fartøy må bruke tid på å fjerne is før de kan starte. Vi er klare når muligheten kommer. Det er spesielt viktig under forskningstokt og beredskapsoppdrag, sier han.

KV Svalbard har også kapasitet til å operere over lange perioder uten å gå til kai, og kan ha med seg forskere og annet personell om bord.

– Vi kan være ute i flere uker, og har plass til opptil 100 personer. Det gjør oss godt egnet til forskningsoppdrag i tillegg til kystvaktoppdragene, sier Leinebø.

Oversiktsbilde av et verftsområde med stillaser, kraner og båter .
KV Svalbard har kapasitet til å operere over lange perioder uten å gå til kai, og kan ha med seg forskere og annet personell om bord. Foto: Forsvarsmateriell

Nye løsninger for samband og navigasjon

På broen er det installert nye navigasjonsløsninger, nye radarer og nytt sambandssystem. Målet er både å modernisere fartøyet, og å gjøre løsningene mer like de som finnes på andre fartøyer.

– Når vi får mer standardiserte systemer, blir det enklere med vedlikehold, logistikk og opplæring. Det gjør også den tekniske støtten enklere, sier FMA-inspektøren.

Blant oppgraderingene er nye antenner, nytt Tetra-system og forberedelser for ny satellittkommunikasjon. Det er også etablert en ny 5G-løsning som gir vesentlig bedre datakapasitet nært land enn tidligere.

– Vi gjør klart for integrasjon av ny Satcom-løsning, og fartøyet får bedre kapasitet både på militær og sivil kommunikasjon. Det gir bedre dekning og høyere hastighet, fortsetter han.

Bedre støtte for operasjoner i is

For et kystvaktfartøy som opererer i arktiske områder, er gode navigasjonsverktøy avgjørende. En av de viktigste forbedringene er en ny isradar.

Den nye radarløsningen gir bedre oversikt over isforholdene og gjør det enklere å finne farbare ruter.

– Vi kan i større grad identifisere svakere områder i isen og navigere mer effektivt, noe som igjen gir en miljøgevinst i form av mindre forbruk. Det bidrar både til økt sikkerhet og mer effektiv drift, sier skipssjefen.

KV Svalbard brukes jevnlig i forskningstokt langt nord, blant annet i samarbeid med norske og internasjonale forskningsmiljøer. Fartøyets evne til å operere i is er derfor viktig, både for Kystvaktens egne oppdrag og for støtten til andre statlige aktører.

Det er også gjennomført arbeider om bord for å legge til rette for helikopteroperasjoner. Dette omfatter blant annet tekniske tilpasninger og installasjoner i fartøyet.

– Det er gjort forberedelser for å kunne ta imot helikopter. Det er en del av den helhetlige oppgraderingen som nå pågår, sier FMA-inspektøren.

Tett oppfølging fra Forsvarsmateriell

Ombyggingsarbeidet følges tett opp av Forsvarsmateriells inspektører og fagpersonell. Flere fagområder er involvert, og både tester ved kai og sjøprøver inngår i sluttfasen av prosjektet.

– Vi tester utstyret fortløpende og følger opp at systemene fungerer som de skal. Når arbeidene er ferdige, skal fartøyet gjennom både tester ved kai og sjøprøver før det settes tilbake i operativ drift, sier Kolsing.

For mannskapet på KV Svalbard er målet klart, å få fartøyet tilbake i operasjon så raskt som mulig, med bedre løsninger om bord.

– Oppgraderingene er viktige for at vi skal kunne holde fartøyet i drift og løse oppdragene våre også fremover, sier Leinebø.

Fakta: KV Svalbard

  • Type: Kystvaktfartøy (isgående)
  • Lengde: 104 meter
  • Bredde: 19 meter
  • Dypgang: ca. 6,5 meter
  • Mannskap: 55–60 personer (plass til opptil 100)
  • Operasjonsområde: Svalbard og nordområdene
  • Isbryter med klasse PC3