Langtrekkende presisjonsild – en ny kapasitet for Norge

Med et nytt rakettartillerisystem får Norge en styrket evne til å bekjempe mål på lange avstander – både til støtte for landoperasjoner og som strategisk kapasitet.

Forsvarsmateriell (FMA) har i dag inngått kontrakt med Hanwha Aerospace som gjør at Norge kan starte innføring av langtrekkende, landbasert presisjonsild (LLPI) i 2028. 

Rakettartillerivåpenet vil gi norske bakkestyrker en ny evne til å raskt kunne levere tung presisjonsild på svært store avstander. 

God oversikt i markedet 

Prosjekt 1095 har gjennomgått konsept- og forprosjektfasene og blitt kvalitetssikret. I dette arbeidet har det kommet tydelig fram at det er et svært begrenset antall leverandører av LLPI-systemer i markedet. 

I praksis er det kun to systemer fra kommersielle leverandører som er i produksjon i dag: Chunmoo og PULS/EuroPULS fra Elbit/KNDS, i tillegg til HIMARS som bare er tilgjengelig fra amerikanske myndigheter gjennom en såkalt FMS-anskaffelse («Foreign military sales»). Det finnes flere andre systemer under utvikling, men disse er ennå ikke klare. 

LLPI-anskaffelsen baserer seg på eksisterende løsninger med nødvendige norske tilpasninger. Forsvarsmateriell ba om å få levert et komplett, ferdigutviklet system levert av én hovedleverandør. Slik unngås en betydelig integrasjonsrisiko, ettersom FMAs kartlegging også viste at missiler og utskytningsplattformer ikke er kompatible på tvers av leverandører. 

Det som kjennetegner dagens marked, er at det ikke finnes noe eget europeisk alternativ. Derimot er alle systemene som er i produksjon i dag i ferd med å etablere en eller annen form for europeisk produksjon, med varierende grad av europeiske tilpasninger. Dette gjelder både Hanwha, Elbit og Lockheed Martin. 

– Felles for de etablerte aktørene er at de ikke har europeisk missilproduksjon per i dag, men alle er i ferd med å etablere det, og noen er også i ferd med å etablere produksjon av utskytningsenheter. Dette gjør at ingen av alternativene skiller seg veldig ut med tanke på forsyningssikkerhet, sier brigader Tomas Beck som er sjef for Land- og felleskapasiteter i Forsvarsmateriell. 

Hva er LLPI? 

Hovedkomponentene i et rakettvåpensystem er mobile «launchere», det vil si utskytningsenheter montert på kjøretøy, missiler, ammunisjonskjøretøy og kommando og kontroll/samband (C4IS). 

FMA har fra før anskaffet 52 artilleriskyts av typen K9 Vidar, hvorav 28 er levert, også dette fra Hanwha. Disse skytsene tilhører kategorien som kalles rørartilleri. K9 er selvdrevne haubitser som skyter 155 mm-granater fra kanonrør med en maksimal rekkevidde per i dag på cirka 40 kilometer. 

Rakettartilleri skyter semi-ballistiske supersoniske missiler med faststoffmotor og med rekkevidder fra 40-500 kilometer. Enhetsprisene varierer stort, fra 1 til over 20 millioner kroner, avhengig av variant. Missilene med størst rekkevidde er betydelig dyrere enn de med kortere rekkevidde. 

Anskaffelse av kryssermissiler har ikke vært en del av kapasiteten som prosjektet har i oppdrag å anskaffe. 

Et kryssermissil flyr under lydens hastighet (subsonisk), og navigerer seg fram til målet med avanserte sensorer og jetmotor. Rekkevidden varierer fra rundt 250 kilometer for de minste til 1000-1500 km for de største, med typiske enhetspriser på 20-30 millioner kroner. 

– Flere av kandidatene i markedet tilbyr integrasjon av kryssermissiler, men allerede i konseptfasen valgte vi bort dette, noe som er i tråd med hva andre gjør. Faktisk er det ingen nasjoner som selv produserer rakettartilleri som så langt har integrert kryssermissiler i sine systemer, på tross av at de også produserer egne kryssermissiler, forklarer Tomas Beck. 

Et eksempel er Danmark, som nylig har anskaffet israelske PULS og i tillegg har inngått kontrakt med Kongsberg Defence & Aerospace om et eget kystartillerisystem med Naval Strike Missile (NSM CDS). Også Polen har landbasert NSM i tillegg til at de anskaffer Chunmoo-systemer. 

Helt annet prosjekt enn tidligere 

Dagens LLPI-prosjekt dekker et helt annet omfang enn det som var skissert opprinnelig. En mulighet som ble vurdert, var en enkel oppgradering av eldre systemer vi den gang hadde på lager, med en grunnleggende pakke missiler. 

Det som nå anskaffes er nye, toppmoderne utskytningsenheter, utdanning og understøttelse og et stort antall missiler med rekkevidder på inntil 500 kilometer. I tillegg kommer nødvendig materiell til en rakettartilleribataljon, altså langt mer enn selve anskaffelsen fra Hanwha. 

– Den største kostnaden i anskaffelsen utgjøres av ammunisjonen, det vil si missiler med ulike egenskaper. Det har vært viktig for Forsvaret å anskaffe et betydelig antall missiler for å sikre tilstrekkelig utholdenhet, noe som begrenser avhengigheten av forsyningskjeder i en innledende fase av en konflikt, understreker Beck. 

Sikrer muligheter for norsk industri 

I likhet med andre slike anskaffelser er også LLPI-prosjektet underlagt krav til industrisamarbeid. Dette innebærer at den valgte leverandøren, før kontrakten underskrives, må signere på en industrisamarbeidsavtale som skal generere minst like stor verdiskapning i Norge som kontraktsverdien. 

Forsvarsmateriell har ansvar for å utarbeide og følge opp slike avtaler, som før signeringen av avtalen med Hanwha hadde en samlet verdi på over 60 milliarder kroner. 

Industrisamarbeidsavtalen med Hanwha ble signert før dagens kontrakt, og den legger til rette for at også denne leveransen vil gi muligheter for norsk industri. 

– Industrisamarbeidsavtaler sikrer at materiellanskaffelser også bidrar til å løfte vår egen industrielle kapasitet. Generelt ser vi stor interesse fra ikke-europeisk industri for å etablere seg sterkere i vår region og være med på styrkingen både i Norge og blant våre allierte. Denne avtalen vil være et ytterligere bidrag til denne utviklingen, sier Beck.