Materiellsamarbeid

Nasjonalt og internasjonalt materiellsamarbeid er et sentralt virkemiddel i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Norge er ikke i stand til å henge med på den teknologiske utviklingen innen forsvarsmateriell uten å søke samarbeid med andre. Høye enhetskostnader gjør det nødvendig å søke samarbeidsløsninger med andre nasjoner slik at man oppnår stordriftsfordeler innen anskaffelse, drift og vedlikehold av materiellet.

20180827JØ_3285

Målsettingen for internasjonalt materiellsamarbeid

Norge vil i mange investeringsprosjekter være avhengig av partnere for å oppnå tilstrekkelig industriell skala på både produksjon, vedlikehold, oppdatering eller utvikling gjennom hele materiellets levetid. Vellykket materiellsamarbeid gir forsvarssektoren kostnadseffektiv tilgang til kompetanse, kapasitet, systemer og produkter som styrker Forsvarets operative evne. Samtidig kan det gi positive ringvirkninger for norsk forsvarsindustri, sikkerhetspolitikk, økonomi og samfunn, og for vår evne til å operere sammen med nære allierte.

Alle vestlige land legger stor vekt på å utnytte teknologiske muligheter, og de senere årene har den politiske interessen for internasjonalt materiellsamarbeid vært stigende.

Internasjonalt samarbeid

Ut fra økonomiske, operative og industrielle forhold er det i Norges strategiske interesse å delta i internasjonalt materiellsamarbeid. For å bli sett på som en interessant, industriell samarbeidspartner, er det avgjørende at vi har kompetanse å tilby. Forsvarsmateriell har i tillegg til å være en strategisk rådgiver overfor Forsvarsdepartementet, ansvar for å følge opp internasjonalt materiellsamarbeid og bistå Forsvarsdepartementet med å gi markedsstøtte til norsk industri.

Internasjonalt materiellsamarbeid er en innsatsfaktor i materiellsamarbeid i stort, og det er stor grad av samspill mellom nasjonale aktører og internasjonale partnere. Norge eksporterer stadig mer forsvarsteknologi, og ofte har staten en aksje i denne teknologien. Da er det viktig at våre interesser ivaretas på en helhetlig måte.

Internasjonalt materiellsamarbeid er mangehodet; det er samarbeidsprosjekter, utviklingsprosjekter, gjenkjøp og sikkerhet. Det kan utarte seg i form av bilateralt materiellsamarbeid, slik det tysk-norske maritime samarbeidet knyttet til ubåter er et eksempel på, eller det kan være multilateralt i form av kampflyet F-35 som per i dag er et samarbeid mellom åtte partnernasjoner.

Forsvarsmateriell har opprettet en egen seksjon for materiellsamarbeid og industrisikkerhet for å fungere som en «hub» som kan koordinere disse interessene og aktørene på vegne av etaten og i tett samarbeid med resten av sektoren.  

NATO og NSPA

Av de multilaterale, institusjonelle arenaer for materiellsamarbeid er NATO klart viktigst og høyest prioritert. NATO er bærebjelken i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og Forsvarsmateriell bidrar i mange NATO-prosjekter og aktiviteter. Dette er prosjekter som er finansiert både gjennom NATO og nasjonalt. Det er også flere prosjekter under planlegging, som for eksempel Joint Intelligence, Surveillance and Reconnaissance Capability, som skal sikre NATOs medlemmer en kapabilitet som også på dette området lever opp til alliansens målsetting om alltid å gå «above and beyond » hva gjelder den forsvarsteknologiske konkurransen.

Her kan du lese mer om NATO Support and Procurement Agency (NSPA). 

NATOs bidrag til investeringer i Norge varierer mye fra år til år, men ligger i snitt på omlag 100 millioner norske kroner de siste seks år. Den militærpolitiske verdien er imidlertid langt høyere enn denne summen tilsier, da investeringene er knyttet til mottak av alliert hjelp i krise og krig, og er konkrete eksempler på nasjonenes gjensidige forsvarsforpliktelser. For Norges del ivaretas fagområdet NSIP av Forsvarsdepartementet, NATO-delegasjonen, samt egne NATO-seksjoner i Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg.

Les mer om gjennomføringen av NATO-prosjekter her.

Nordisk samarbeid: Nordic Defence Cooperation - NORDEFCO

Nordisk forsvarssamarbeid har pågått i årtier. Med undertegnelsen av MOU’en for NORDEFCO fikk samarbeidet en ny giv og fokus i 2009. Slik man har innrettet NORDEFCO i dag finnes det fem samarbeidsområder – såkalte Cooperation Areas - i form av Operations, Human Resources, Training & Exercises, Capabilities, og Armaments. Det er innenfor Cooperation Area Armaments (COPA ARMA), at Forsvarsmateriell gir sitt tyngste bidrag. Etaten deltar i styringsgruppen for COPA ARMA, og er ansvarlig for at Norge bidrar til å utrede, etablere og utvikle fellesnordiske prosjekter.

Fra Melding St. 9 (2015-2016) presiseres det fra Forsvardepartementet at nordisk materiellsamarbeid er et område Norge skal satse på. Det finnes også flere gode eksempler på at nordisk materiellsamarbeid fungerer, der NCU – eller Nordic Combat Uniform – gjerne er det aller beste. Norge har vært «lead nation» for prosjektet som har gjort et felles merkantilt arbeid på alle områder, med ressursbidrag fra alle lands anskaffelsesmyndigheter.

NORDEFCO viser verdien av at sektoren drar i samme retning. Man er avhengig av god koordinering mellom alle parter – fra Forsvarsdepartement, Forsvarsstab, Grenstaber og Våpenskole til Forsvarsmateriell. Innen materiellsamarbeidet i NORDEFCO gjør etaten et viktig stykke arbeid med den daglige koordineringen som er nødvendig for at dette – i realiteten dugnadsarbeidet – skal virke og gi merverdi for nasjonene. 

EU og European Defence Agency - EDA

EU gis andre prioritet som følge av sin funksjon som arena for multilateralt europeisk kapabilitets- og materiellsamarbeid og som utvikler og gjennomfører av regelverk, programmer og ordninger som regulerer eller påvirker tilbuds- og etterspørselssiden i forsvarsmarkedet i Europa.

Det europeiske forsvarsbyrået EDA - European Defence Agency - ble opprettet av EUs Ministerråd 12. juli 2004 for å støtte medlemsstatene og Ministerrådet i arbeidet med å forbedre forsvarskapasiteter innenfor krisehåndtering og understøtte den europeiske sikkerhets og forsvarspolitikk (ESDP). ​ Europeisk forsvarssamarbeid gjennom EDA er utviklet de senere år, og utgjør en viktig arena for samarbeid blant de europeiske landende. 

FN

Som ramme for internasjonalt samarbeid er FN den sentrale, globale aktøren som skal sikre at samkvem mellom stater baserer seg på folkeretten og respekt for menneskerettighetene. 

Ansvarsfordeling i Forsvarsmateriell

Seksjon for materiellsamarbeid og industrisikkerhet fungerer som Forsvarsmateriells innslagspunkt og koordinator for internasjonalt materiellsamarbeid. Arbeidet preges av tett samarbeid med og rådgivning til Forsvarsdepartementet, Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Prosjektgjennomføring og praktisk oppfølging av internasjonalt materiellsamarbeid skjer ofte ute i de respektive kapasitetene.

Kapasitetssjefen for henholdsvis land, sjø og luft er norsk hovedrepresentant innenfor respektive områder relatert til NATOs materiellsamarbeidsstruktur. Forsvarsmateriell ved divisjon for IKT-kapasiteter har en koordinerende rolle opp mot NATO når det gjelder NATO-investeringer i Norge og da særlig innenfor IKT-infrastruktur og luftovervåkning.