Historisk helikopterlanding på KV Jan Mayen

Nylig gjennomførte et SAR Queen helikopter testlandinger på dekket til et av Kystvaktens nye fartøy i Jan Mayen-klassen. - Dette er første steg for å åpne opp «flyplassen» for å begynne å fly helikopter fra Jan Mayen-klassen, forteller Frode Urke, skipssjef KV Jan Mayen.

Piloter fra Prøveflyveravdelingen til Luftkapasiteter i Forsvarsmateriell gjennomførte landinger og takeoff fra helikopterdekket på fartøyet. Foto: Forsvarsmateriell
Piloter fra Prøveflyveravdelingen til Luftkapasiteter i Forsvarsmateriell gjennomførte landinger og takeoff fra helikopterdekket på fartøyet. Foto: Forsvarsmateriell

Det er første gang et SAR Queen redningshelikopter lander på et av de nye kystvaktfartøyene, og helikopterlandingen er en historisk milepæl for Kystvakten. Landingene ble foretatt mens fartøyet har ligget til havs vest for Sola i Rogaland. Det ble gjennomført 30 landinger, under både dag- og nattforhold.

Under de tre dagene med helikoptertesting ble redningshelikopteret SAR Queen (AW101) benyttet, men det er et av de nye Sea Hawk helikoptrene til Luftforsvaret som skal ha fast base i hangaren om bord på de nye kystvaktfartøyene.

I tillegg til Seahawk og SAR Queen skal kystvaktfartøyet kunne ta imot andre aktuelle helikoptre med en max vekt på 16 tonn, som Super Puma til sysselmesteren på Svalbard og CHC-helikoptrene til Redningstjenesten. Seahawk forventes å komme til Norge i 2027.

Viktig test for Forsvarsmateriell

Testlandingene er et samarbeid mellom Forsvarsmateriell og Sjøforsvaret ved Kystvakten. Det er piloter fra Prøveflyveravdelingen til Forsvarsmateriell (FMA) Luftkapasiteter som gjennomførte landinger og takeoff fra helikopterdekket på fartøyet. 130 Luftving støttet oppdraget med helikopter og personell.

Flygingene har som hovedformål å evaluere helikopterfasilitetene på fartøyet. I tillegg til å vurdere hvordan helikopteret oppfører seg under landinger, for å forsikre at skvadronen kan gjennomføre landinger sikkert under dag- og nattforhold.  

- Det er mange detaljer som spiller inn når en skal lande på og operere ut fra et fartøy. For eksempel hvordan vinden oppfører seg når den har bevegd seg over hele skipet og treffer helikopteret under landing. Det er ofte turbulens og vi vurderer hvordan de forskjellige hastigheter og retninger kan gi de best optimale forhold. Når vi om et par år skal teste MH-60R Sea Hawk vil vi teste hvor grensene for landing går for denne helikoptertypen. Det er viktig at skipssjefen får størst mulig spillerom i typisk norsk vintervær i nord, uten at det går utover sikkerheten, forteller Knut Eirik Thornes ved FMA Luftkapasiteter.

Tidligere har det ikke vært mulig for de nye redningshelikoptrene å lande på et kystvaktfartøy fordi Kystvaktens gamle fartøy i Nordkapp-klassen ikke var store nok til å ta imot disse helikoptrene. De nye fartøyene i Jan Mayen-klassen er store nok til dette, og skipssjef Frode Urke på KV Jan Mayen forteller at det betyr mye for Kystvakten.

Kaptein ser mot fotograf fra broen på skipet
Skipssjef Frode Urke på KV Jan Mayen. Foto: Forsvarsmateriell

Bensinstasjon i havet

- Hele organisasjonen, besetningen og fartøyet er dimensjonert for å ha et helikopter om bord, og disse store kystvaktfartøyene uten et helikopter, er som å mangle den ene foten man skal stå på, så det er veldig viktig, sier Urke.

De tre nye kystvaktfartøyene i Jan Mayen-klassen er KV Jan Mayen og KV Bjørnøya, som ble overlevert Sjøforsvaret i 2023, mens det siste, KV Hopen, fortsatt er under ferdigstilling i regi av Forsvarsmateriell hos verftet, og skal overleveres Sjøforsvaret før sommeren 2024. Fartøyene er bygget på verftet til Vard Tulcea i Romania og ferdigstilt hos Vard Langsten i Tomrefjord.  

Fartøysbaserte helikopter i Kystvakten er svært viktig av to hovedgrunner: SAR-beredskap og ressurskontroll i våre store havområder. Kystvakten har redningsberedskap til havs i tillegg til 330 skvadronens redningshelikopter og den landbaserte beredskapen. Fartøyene kan eksempelvis ligge 200-300 nautiske mil ute i havet, og operere med helikopter som en forlenget arm utover den posisjonen.

- Vi kan levere drivstoff til et redningshelikopter som for eksempel må 400 nautiske mil ut, og har de ikke nok fuel (drivstoff) til å dra tilbake igjen, kan vi rett og slett ligge som en bensinstasjon ute i havet, og de trenger ikke en gang å lande, fremholder han.

Det er to slanger om bord som ligger i hangaren, en til å fylle drivstoff på dekk og en rigg som helikopteret heiser opp mens det henger i luften ved fartøyet.

- Dette er en merkedag for FMA og Kystvaktprosjektet. Helikopteroperasjoner har vært dimensjonerende for fartøyets design. Det er godt å se at samarbeidet mellom de ulike aktørene i forsvarssektoren, og våre sivile samarbeidspartnere har ført frem til denne plattformen som har fungert meget bra under de innledende testene. Vi ser frem til ytterligere tester for å kunne verifisere at alle ytelsene er som forventet, Odd Magne Nilsen, Maritime kapasiteter i Forsvarsmateriell.

Redningshelikopteret står stroppet fast på dekk på skip.
Dette er første steg for å åpne opp «flyplassen» for å begynne å fly helikopter fra kystvaktens nye fartøy i Jan Mayen-klassen. Foto: Forsvarsmateriell

En ny æra for Kystvakten

Etter at alle testlandingene er over, fortsetter arbeidet med å utarbeide SHOL (Ship Helicopter Operating Limits) for å definere operasjonelle begrensninger i ulike værforhold. Dette vil bidra til sikker drift av helikoptrene på fartøyene. Med krav om å operere i alle forhold i Sea state 5, som tilsvarer 2 ½ til 4 meter signifikant bølgehøyde, vil Jan Mayen-klassen bidra til å styrke Sjøforsvarets kapasitet.  

Denne historiske helikopterlandingen er ikke bare en pilot- og teknologisk prestasjon, men også et betydelig steg fremover for Kystvaktens evne til å utføre redningsberedskap- og sikkerhetsoperasjoner til havs under utfordrende forhold.

Her kan du se video av testlanding.