Prosjekt nye ubåter
Dette blir Sjøforsvarets største investering noensinne, og Forsvarsmateriells største prosjekt til nå. Det er Forsvarsmateriell som står for anskaffelsen og majoriteten av prosjektarbeidet.
For sjøfartsnasjonen Norge vil de nye ubåtene sikre fortsatt kampkraft til sjøs.
– Ubåt-investeringen er viktig for Norge, fordi vi med vår strategiske geografiske plassering er avhengig av å ha noen militærstrategiske ressurser som kan brukes om den sikkerhetspolitiske situasjonen skulle kreve det. Ubåter er definitivt en slik strategisk ressurs, sier flaggkommandør Thomas T. Wedervang, sjef for Forsvarsmateriell maritime kapasiteter.
Ubåtene gir viktig støtte til andre deler av Forsvaret. Blant annet er ubåtene en uvurderlig støtte for spesialstyrkene, som kan dykke ut fra ubåten og ta seg til målet sitt helt ubemerket.
De nye ubåtene får også økt overvåknings- og etterretningskapasitet:
– De får vesentlig lengre rekkevidde, større utholdenhet og kan være mye lengre under vann. De nye ubåtene får også bedre evne til å oppdage og identifisere overflatefartøyer og ubåter på betydelig lengre avstander enn tidligere, sier Wedervang.
HVORFOR ER UBÅTER VIKTIG?
Norske havområder er syv ganger større enn landområdene våre og har stor sikkerhetspolitisk betydning, derfor er de maritime områdene svært viktige for oss.
Ubåter er en strategisk kapasitet med stor betydning for forsvarsevnen og alliert samarbeid. Ubåtenes unike egenskaper er særlig knyttet til evnen til å operere skjult i lang tid, over store områder og med betydelig slagkraft. Dette gir en avskrekkende effekt og binder potensielt opp store styrker hos en motstander.
Ubåter bidrar til å sikre Norges maritime interesser og er avgjørende for å kunne sikre egne grenser samt NATOs maritime flanke i nord. En videreføring av ubåtkapasiteten anses helt sentral for at Forsvaret skal kunne opprettholde en avskrekkende effekt.
KONTINUERLIG UBÅTKAPASITET
Dagens seks ubåter av Ula-klassen ble innfaset i perioden 1989 til 1992. Teknologiutviklingen gjør at Ula-klassens egenskaper, som er basert på et 80-tallsdesign og datidens teknologi, på sikt ikke vil være tilstrekkelig mot moderne, høyteknologiske trusler.
De er opprinnelig bygget for 30 års levetid, men Ula-klassen må holdes i drift i ytterligere år for å kunne opprettholde en kontinuerlig ubåtkapasitet.
Evnen til å operere skjult, som er hovedpilaren for ubåtens relevans, vil være betydelig bedre for en ny ubåt enn det som er oppnåelig med en levetidsforlenget grunnet lavere støysignaturer og bedre hydrodynamisk design.
VEIEN VIDERE
Tyskland og Norge skal i fellesskap anskaffe identiske ubåter. Et revidert tilbud fra Thyssenkrupp Marine Systems ble mottatt i slutten av februar. Forsvarsmateriell er nå sammen med sin tyske partner BAAINBw i formelle forhandlinger med leverandøren. Det er en stor og kompleks kontrakt som skal tegnes, hvor en stor del av felleskapets ressurser blir brukt. Det er derfor viktig å bruke tid som nødvendig for å sikre en solid kontrakt som gir en god ubåt begge nasjonene blir fornøyd med. Forhandlingene vil dermed pågå inntil en slik kontrakt er på plass.
Det er en målsetning å ha en ferdig forhandlet kontrakt i løpet av 2020. Covid-19 situasjonen vil imidlertid kunne påvirke prosessen. Tiltak er iverksatt for å redusere dette. Leveringstidspunkt og leveranseplan for de nye ubåtene er en del av kontraktsforhandlingene. Norge har seks ubåter av Ula-klassen. Studier indikerer at det er mulig å utvide levetiden til Ula-klassen i et begrenset omfang. Dermed vil Norge kunne beholde nødvendig antall operative ubåter, selv om de nye ubåtene blir noe forsinket i forhold til den opprinnelige planen.
OMFATTENDE SAMARBEID MED TYSKLAND
Norge har valgt Tyskland som strategisk samarbeidspartner for nye ubåter og vil anskaffe identiske ubåter sammen med Tyskland. I tillegg til selve anskaffelsen, vil samarbeidet omfatte utdanning, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.
Dette vil gi stordriftsfordeler og besparelser i levetiden til ubåtene. Samarbeidet vil åpne for oppdrag for en rekke små og mellomstore bedrifter i Norge og er positivt for høyteknologisk kompetanseutvikling og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter. Nå har også Tyskland bekreftet at de vil anskaffe missiler fra norsk industri. Dette vil være med å sikre norske arbeidsplasser i lang tid fremover.
Tysklands tilbud til industrisamarbeid er i tråd med Stortingets ambisjon og vil gi en rekke gode muligheter for norsk forsvars- og sikkerhetsindustri innenfor de teknologiske kompetanseområdene, i tråd med Meld. St. 9 (2015-2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi.
