Fra helikopterdekket til fremtidens Seahawk
På flydekket til KV Svalbard er blikket festet mot helikopteret. Rundt fartøyet driver isflakene tett nord for Svalbard, mens mannskapet gjør de siste kontrollene før dagens flygning.
Om få minutter skal helikopteret løfte forskere fra Norsk Polarinstitutt ut til isen for å gjennomføre undersøkelser av isbjørn.
For Eirik Ytrøy er dette en kjent arbeidsplass.
Som Ship Aircraft Coordinator (SAC) på KV Svalbard er han en av personene som sørger for at samspillet mellom fartøy og helikopter fungerer når operasjoner skal gjennomføres i noen av verdens mest krevende farvann.
– Rollen innebærer blant annet å være bindeleddet mellom helikopteret og fartøyet, forteller Ytrøy.
Mens forskerne samler kunnskap om et Arktis i endring, bygger besetningen på KV Svalbard erfaring som blir viktig når Kystvakten skal ta i bruk nye Seahawk-helikoptre fra 2027.
Når luft og sjø skal samhandle
Helikopteroperasjoner fra et fartøy er langt mer enn et helikopter som letter og lander.
Bak hver flygning ligger planlegging, koordinering og et tett samspill mellom personell på broen, helikopterdekket og i luften.
Som SAC har Ytrøy en sentral rolle i dette arbeidet.
I tillegg til å være navigatør bidrar han med koordinering og planlegging av flyoperasjoner. Rollen er avgjørende for at operasjonene kan gjennomføres sikkert og effektivt under skiftende vær- og isforhold.
– Det handler om å sørge for at alle har samme situasjonsforståelse, både de som er om bord på fartøyet og de som sitter i helikopteret, forklarer han.
Når fartøyet opererer langt nord i Arktis, kan forholdene endre seg raskt. Vind, sikt, sjøtilstand og drivis påvirker alle deler av operasjonen.
Da er kommunikasjon og samhandling avgjørende.
Hele laget bak en flyoperasjon
Når helikopteret skal ta av eller lande på KV Svalbard, er det mange som må spille på lag.
På flydekket står flydekksmannskap, flydekksassistenter og flydekksoperatøren klare. Hver rolle har sine oppgaver og sitt ansvarsområde.
– Nå skal vi ta av helikopteret. Da har vi hele helikopterteamet på plass med mannskap, assistenter og operatøren som leder operasjonen, forklarer et av besetningsmedlemmene.
For mannskapet handler dette om mer enn rutine.
Hver operasjon gir erfaring som bygger kompetanse og styrker fartøyets evne til å løse fremtidige oppdrag.
Forskningstokt gir verdifull trening
På dette toktet brukes helikopteret aktivt til å lokalisere isbjørn og transportere forskere ut på drivisen.
For forskerne er helikopteret et nødvendig arbeidsverktøy. For besetningen er oppdragene samtidig en unik treningsarena.
Helikopteroperasjoner i Arktis krever tett koordinering mellom flybesetningen, dekkspersonell, broen og fartøyets sensorsystemer. Operasjonene skjer ofte under krevende forhold med drivis, skiftende vær og begrenset infrastruktur.
– Vi bruker disse oppdragene som en utrolig fin måte å øve på. Et militært oppdrag handler også om samspill. Å fly med helikopter i dårlige forhold og finne gode løsninger er god trening uansett oppdrag, sier skipssjef, kommandørkaptein Einar Overå.
For besetningen gir forskningstoktet derfor langt mer enn støtte til forskningen. Hver flygning bidrar til å bygge erfaring med prosedyrer, kommunikasjon og samhandling som også vil være relevante under fremtidige operative oppdrag.
– Samspillet mellom helikopter, fartøy og sensorsystemene er helt avgjørende for å få dette til på en trygg måte, sier Overå.
Forsvarsmateriell legger til rette for fremtidens kapasitet
For Forsvarsmateriell handler arbeidet med KV Svalbard om å sikre at fartøyet er klart for fremtidens operative behov.
Som en del av fartøyets nylige verftsopphold er det gjennomført en rekke tiltak for å tilrettelegge for fremtidige helikopteroperasjoner. Blant annet er hangaren tilpasset for Seahawk, helikopterfasilitetene videreutviklet og det er etablert løsninger som skal støtte drift, vedlikehold og logistikk knyttet til den nye helikopterkapasiteten.
Erfaringene fra forskningstoktet gir samtidig verdifull kunnskap om hvordan fartøy, besetning og prosedyrer fungerer i praktisk drift under forholdene de er bygget for å operere i.
– Vi spiller inn behovene våre og erfaringene fra operativ drift. Det er gjennom dialog og samarbeid at vi kan videreutvikle fartøyene og sikre at de leverer den operative effekten vi trenger, forteller en av offiserene om bord.
Klargjøring for Seahawk
Forsvarsmateriell har også ansvaret for anskaffelsen av Kystvaktens nye Seahawk-helikoptre som inngår i oppfølgingen av Langtidsplanen for forsvarssektoren.
De nye helikoptrene er planlagt levert i løpet av 2027 og vil gi Kystvakten økt kapasitet innen overvåking, søk og redning, suverenitetshevdelse og maritime operasjoner i nordområdene.
Tilretteleggingen som nå er gjennomført på KV Svalbard er derfor et viktig steg i arbeidet med å gjøre fartøyet klart til å operere sammen med den nye helikopterkapasiteten.
Men innfasingen handler ikke bare om tekniske løsninger.
– Det vil ta tid å bygge erfaring, prosedyrer og samspill. Like viktig som utstyret er menneskene som skal bruke det, sier en av offiserene om bord.
Erfaringene bygges allerede nå
For Forsvarsmateriell er slike tokt viktige fordi de gir mulighet til å teste løsninger og bygge erfaring i det miljøet de faktisk er utviklet for.
Erfaringene fra besetningen, helikopterdetaljen og brukerne om bord blir en viktig del av det videre arbeidet med å utvikle og forbedre maritime kapasiteter for Forsvaret.
Mens forskerne samler kunnskap om et Arktis i endring, samler Kystvakten og Forsvarsmateriell erfaringer som skal bidra til å styrke fremtidens maritime operasjoner i nordområdene.
Når de nye Seahawk-helikoptrene ankommer, vil mye av grunnlaget allerede være lagt gjennom oppgraderinger av fartøyene, trening av besetningene og erfaringene som bygges gjennom operasjoner som dette toktet rundt Svalbard.
Her kan du lese mer om isbjørntoktet.
Her kan du lese mer om oppgraderingene.
Her kan du lese mer om hvordan besetningen trener når de er på tokt.
