På jakt etter isbjørn i et Arktis i endring

Et sted ute på drivisen ligger en bedøvet isbjørn omgitt av forskere i tykke jakker fra Norsk Polarinstitutt. Helikopteret står klart i bakgrunnen mens KV Svalbard venter i isen noen kilometer unna. Tiden er knapp.

Før bjørnen våkner skal blodprøver tas, målinger registreres og det skal gjennomføres undersøkelser som kan gi ny kunnskap om hvordan verdens største landlevende rovdyr påvirkes av et Arktis i rask endring.

– Hovedformålet er å overvåke hvordan det går med isbjørnbestanden på Svalbard og i Barentshavet, og oppdage dersom det skjer kritiske endringer i bestanden, sier isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt. Han er blitt en fast gjest om bord, og er godt kjent med rutinene på isbryteren.

Overvåker bestanden år etter år

Isbjørntoktet gjennomføres årlig og er en del av Norsk Polarinstitutts langsiktige overvåking av bestanden.

Forskerne registrerer blant annet alder, størrelse, vekt, reproduksjon og generell helsetilstand. Flere bjørner får også satellittsendere som gjør det mulig å følge bevegelsene deres gjennom året.

– Vi lærer også mye om hvordan bjørnene bruker områdene rundt Svalbard, hvordan de beveger seg og hvordan bestanden utvikler seg over tid, sier Aars.

Gjennom flere tiår har forskerne bygget opp en unik kunnskapsbase om isbjørnene i Barentshavet.

– Dette er blant de best overvåkede isbjørnbestandene i verden, fortsetter han.

Helsekontroll på drivisen

Når en isbjørn er lokalisert fra helikopter og skutt med bedøvelsespil, starter et effektivt lagarbeid ute på isen.

Forskerne har begrenset tid til rådighet før bjørnen våkner igjen. I løpet av kort tid skal prøver tas, målinger registreres og helsetilstanden vurderes.

Veterinær Rolf Arne Ølberg har en sentral rolle i dette lagarbeidet. Han jobber til daglig i Kristiansand Dyrepark, men har gjennom flere år vært med på det årlige isbjørntoktet sammen med de to isbjørnforskerne Jon Aars og Magnus Andersen.

– Vi gjennomfører en grundig helseundersøkelse av bjørnen. Vi tar blodprøver, registrerer vekt og kroppsmål og undersøker dyrets generelle helsetilstand, forteller veterinæren. 

Aars forteller at hver prøve gir viktig informasjon om hvordan bestanden utvikler seg og hvordan bjørnene påvirkes av endringene de ser i Arktis.

–  Vi ser ikke bare ser på enkeltindivider, men bygger kunnskap gjennom sammenligning av data samlet inn over mange år, fremholder forskeren fra Polarinstituttet.

– Det er nettopp de lange tidsseriene som gjør dette arbeidet så verdifullt. Når vi sammenligner resultater fra år til år, kan vi oppdage endringer som ellers ville vært svært vanskelige å fange opp, fortsetter han.

For å få gjennomført undersøkelsene er godt samarbeid avgjørende.

– Vi ønsker å samle mest mulig informasjon samtidig som vi begrenser tiden bjørnen er bedøvet. Derfor er gode rutiner og samarbeid helt avgjørende, sier Rolf Arne Ølberg.

Isbjørnen som miljøbarometer

Under toktet tas det blant annet blodprøver, pelsprøver og fettprøver.

Prøvene brukes til å undersøke alt fra ernæring og reproduksjon til miljøgifter og hormonforandringer.

– Isbjørnen er et topprovdyr. Det betyr at miljøgifter samler seg opp gjennom næringskjeden. Derfor fungerer isbjørnen nesten som et barometer for miljøet i Arktis, forklarer Aars.

Forskerne kan blant annet undersøke hvilke næringsstoffer bjørnene får i seg, hvordan dietten utvikler seg og hvilke effekter miljøgifter kan ha på dyrenes helse.

De undersøker også hormonnivåer, reproduksjon, stress og generell helsetilstand hos bjørnene. Gjennom analysene kan de følge utviklingen over tid og se hvordan endringer i miljøet påvirker dyrene.