På jakt etter isbjørn i et Arktis i endring

Et sted ute på drivisen ligger en bedøvet isbjørn omgitt av forskere i tykke jakker fra Norsk Polarinstitutt. Helikopteret står klart i bakgrunnen mens KV Svalbard venter i isen noen kilometer unna. Tiden er knapp.

Isbjørnbinne med unge, Svalbard april 2026. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt
Isbjørnbinne med unge, Svalbard april 2026. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Før bjørnen våkner skal blodprøver tas, målinger registreres og det skal gjennomføres undersøkelser som kan gi ny kunnskap om hvordan verdens største landlevende rovdyr påvirkes av et Arktis i rask endring.

– Hovedformålet er å overvåke hvordan det går med isbjørnbestanden på Svalbard og i Barentshavet, og oppdage dersom det skjer kritiske endringer i bestanden, sier isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt. Han er blitt en fast gjest om bord, og er godt kjent med rutinene på isbryteren.

Overvåker bestanden år etter år

Isbjørntoktet gjennomføres årlig og er en del av Norsk Polarinstitutts langsiktige overvåking av bestanden.

Forskerne registrerer blant annet alder, størrelse, vekt, reproduksjon og generell helsetilstand. Flere bjørner får også satellittsendere som gjør det mulig å følge bevegelsene deres gjennom året.

– Vi lærer også mye om hvordan bjørnene bruker områdene rundt Svalbard, hvordan de beveger seg og hvordan bestanden utvikler seg over tid, sier Aars.

Gjennom flere tiår har forskerne bygget opp en unik kunnskapsbase om isbjørnene i Barentshavet.

– Dette er blant de best overvåkede isbjørnbestandene i verden, fortsetter han.

To menn i et rom med laboratorieutstyr. Den ene mannen holder en pose med prøver.
Isbjørnforskerne fra Norsk Polarinstitutt (f.v.) Magnus Andersen og Jon Aars. Om bord på fartøyet har de etablert et flytende laboratorium hvor innsamlede prøver fra isbjørn samles og merkes. Foto: Forsvarsmateriell

Helsekontroll på drivisen

Når en isbjørn er lokalisert fra helikopter og skutt med bedøvelsespil, starter et effektivt lagarbeid ute på isen.

Forskerne har begrenset tid til rådighet før bjørnen våkner igjen. I løpet av kort tid skal prøver tas, målinger registreres og helsetilstanden vurderes.

Veterinær Rolf Arne Ølberg har en sentral rolle i dette lagarbeidet. Han jobber til daglig i Kristiansand Dyrepark, men har gjennom flere år vært med på det årlige isbjørntoktet sammen med de to isbjørnforskerne Jon Aars og Magnus Andersen.

– Vi gjennomfører en grundig helseundersøkelse av bjørnen. Vi tar blodprøver, registrerer vekt og kroppsmål og undersøker dyrets generelle helsetilstand, forteller veterinæren. 

Aars forteller at hver prøve gir viktig informasjon om hvordan bestanden utvikler seg og hvordan bjørnene påvirkes av endringene de ser i Arktis.

–  Vi ser ikke bare ser på enkeltindivider, men bygger kunnskap gjennom sammenligning av data samlet inn over mange år, fremholder forskeren fra Polarinstituttet.

– Det er nettopp de lange tidsseriene som gjør dette arbeidet så verdifullt. Når vi sammenligner resultater fra år til år, kan vi oppdage endringer som ellers ville vært svært vanskelige å fange opp, fortsetter han.

For å få gjennomført undersøkelsene er godt samarbeid avgjørende.

– Vi ønsker å samle mest mulig informasjon samtidig som vi begrenser tiden bjørnen er bedøvet. Derfor er gode rutiner og samarbeid helt avgjørende, sier Rolf Arne Ølberg.

Isbjørnen som miljøbarometer

Under toktet tas det blant annet blodprøver, pelsprøver og fettprøver.

Prøvene brukes til å undersøke alt fra ernæring og reproduksjon til miljøgifter og hormonforandringer.

– Isbjørnen er et topprovdyr. Det betyr at miljøgifter samler seg opp gjennom næringskjeden. Derfor fungerer isbjørnen nesten som et barometer for miljøet i Arktis, forklarer Aars.

Forskerne kan blant annet undersøke hvilke næringsstoffer bjørnene får i seg, hvordan dietten utvikler seg og hvilke effekter miljøgifter kan ha på dyrenes helse.

De undersøker også hormonnivåer, reproduksjon, stress og generell helsetilstand hos bjørnene. Gjennom analysene kan de følge utviklingen over tid og se hvordan endringer i miljøet påvirker dyrene.

Isbjørnforsker Magnus Andersen på vei inn med pelsprøver fra isbjørn etter dagens tur. Prøvene tas med tilbake til Norsk Polarinstitutt for analyser.
Isbjørnforsker Magnus Andersen på vei inn med pelsprøver fra isbjørn etter dagens tur. Prøvene tas med tilbake til Norsk Polarinstitutt for analyser.
KV Svalbard har ankret opp i isen.
KV Svalbard har ankret opp i isen.
Isbjørnforsker Jon Aars merker blodprøver fra isbjørn etter dagens tur ut på isen.
Isbjørnforsker Jon Aars merker blodprøver fra isbjørn etter dagens tur ut på isen.
Veterinær Rolf Arne Ølberg tas i mot av Eirik Ytrøy, Shipborne Air Controller (SAC) om bord. SAC sørger for at samspillet mellom fartøy og helikopter fungerer.
Veterinær Rolf Arne Ølberg tas i mot av Eirik Ytrøy, Shipborne Air Controller (SAC) om bord. SAC sørger for at samspillet mellom fartøy og helikopter fungerer.
Isbjørnforsker Magnus Andersen på vei inn med pelsprøver fra isbjørn etter dagens tur. Prøvene tas med tilbake til Norsk Polarinstitutt for analyser.
KV Svalbard har ankret opp i isen.
Isbjørnforsker Jon Aars merker blodprøver fra isbjørn etter dagens tur ut på isen.
Veterinær Rolf Arne Ølberg tas i mot av Eirik Ytrøy, Shipborne Air Controller (SAC) om bord. SAC sørger for at samspillet mellom fartøy og helikopter fungerer.

Sjøisen forsvinner

Mange av forskernes undersøkelser handler om konsekvensene av klimaendringene.

Sjøisen er avgjørende for isbjørnens mulighet til å jakte sel, som er dens viktigste matkilde.

– I gjennomsnitt har vi mistet omtrent én måned med sjøis per tiår i området rundt Svalbard, sier Aars.

Endringene påvirker hvordan bjørnene lever.

– For 30–40 år siden hadde de fleste isbjørnene tilgang til sjøis store deler av året. Nå ser vi at mange oppholder seg mer på land enn tidligere.

Forskerne ser blant annet at flere bjørner spiser fugleegg, reinsdyr og åtsler i perioder der havisen ikke er tilgjengelig.

Gjennom prøvene kan forskerne dokumentere hvordan dietten endrer seg over tid.

– Vi ser at isbjørnene er tilpasningsdyktige, men vi følger nøye med på hvilke konsekvenser de langsiktige endringene kan få.

KV Svalbard gjør forskningen mulig

For å gjennomføre arbeidet er forskerne avhengige av støtte fra KV Svalbard.

Fartøyet fungerer som base for forskerne, og gir tilgang til områder som ellers ville vært svært vanskelig å nå.

– Her oppe kommer man ikke rundt behovet for et isgående fartøy. KV Svalbard gjør det mulig for oss å arbeide i områder der forskningen faktisk må gjennomføres, sier Aars.

Fartøyet bidrar med logistikk, helikopteroperasjoner, innkvartering og sikkerhet for forskerne.

– Samarbeidet med besetningen er avgjørende. Vi er helt avhengige av at fartøyet og mannskapet fungerer for at vi skal kunne gjøre jobben vår, sier Aars.

– Forskerne er avhengige av et fartøy som kan operere i disse områdene. Samtidig gir samarbeidet verdifull erfaring for besetningen gjennom helikopteroperasjoner, logistikk og operasjoner i is. Det er en kombinasjon som gir stor verdi for begge parter, sier skipssjef, kommandørkaptein Einar Overå.

For besetningen blir forskningstoktet derfor mer enn bare støtte til forskningen. Oppdraget gir også mulighet til å trene på prosedyrer og operasjoner som er relevante for andre oppdrag fartøyet kan bli satt til å løse i nordområdene.

Menige på vei inn igjen etter velferdsaktivitet med fotballkamp på isen.
Menige på vei inn igjen etter velferdsaktivitet med fotballkamp på isen.
Isbjørnvakt er med når fotografen skal ut på isen for å ta bilder.
Isbjørnvakt er med når fotografen skal ut på isen for å ta bilder.
Isbjørnforskerne fra Norsk Polarinstitutt (f.v.) Jon Aars, Magnus Andersen og veterinær Rolf Arne Ølberg har vært med KV Svalbard på isbjørntokt årlig i 10-12 år. Helt til høyre står SAC.
Isbjørnforskerne fra Norsk Polarinstitutt (f.v.) Jon Aars, Magnus Andersen og veterinær Rolf Arne Ølberg har vært med KV Svalbard på isbjørntokt årlig i 10-12 år. Helt til høyre står SAC.
Veterinær Rolf Arne Ølberg klargjør sprøyter som brukes til å bedøve isbjørnen mens prøver tas og ny isbjørn merkes.
Veterinær Rolf Arne Ølberg klargjør sprøyter som brukes til å bedøve isbjørnen mens prøver tas og ny isbjørn merkes.
Menige på vei inn igjen etter velferdsaktivitet med fotballkamp på isen.
Isbjørnvakt er med når fotografen skal ut på isen for å ta bilder.
Isbjørnforskerne fra Norsk Polarinstitutt (f.v.) Jon Aars, Magnus Andersen og veterinær Rolf Arne Ølberg har vært med KV Svalbard på isbjørntokt årlig i 10-12 år. Helt til høyre står SAC.
Veterinær Rolf Arne Ølberg klargjør sprøyter som brukes til å bedøve isbjørnen mens prøver tas og ny isbjørn merkes.

Viktig kunnskap for fremtiden

For Forsvarsmateriell og Kystvakten viser forskningstoktet hvordan KV Svalbard bidrar til langt mer enn tradisjonelle kystvaktoppgaver.

Fartøyet er en viktig plattform for forskning, miljøovervåking og kunnskapsinnhenting i nordområdene.

Dataene forskerne samler inn brukes av forvaltningsmyndigheter, forskningsmiljøer og internasjonale samarbeidspartnere for å forstå utviklingen i Arktis.

– Det viktigste er at vi kan oppdage endringer tidlig. Da får vi et bedre grunnlag for å forstå hva som skjer og hvordan bestanden utvikler seg, sier Aars.

Mens forskerne pakker sammen utstyret etter nok en dag på drivisen, fortsetter KV Svalbard gjennom isen mot neste arbeidsområde.

Og ute på isen vandrer isbjørnene videre, i et Arktis som er i stadig endring.

Lav sol over islagt hav
Midnattssol på Svalbard, april 2026. Foto: Forsvarsmateriell

Her kan du lese mer om KV Svalbards tokt etter en omfattende oppgradering.