KV Svalbard tilbake i operativ drift etter omfattende oppgradering
På kaia i Longyearbyen bæres de siste kassene om bord. Forskerne fra Norsk Polarinstitutt finner plass til utstyr og prøvetakingsutstyr, mens besetningen gjør de siste forberedelsene før avgang. KV Svalbard kaster loss og setter kurs nordover mot drivisen rundt Svalbard og Spitsbergen.
De neste tolv døgnene skal fartøyet fungere som base for forskernes årlige isbjørntokt. Forskerne skal samle inn data om isbjørnbestanden og utviklingen i Arktis, mens besetningen på KV Svalbard skal støtte operasjonene med fartøy, helikopter og logistikk.
Samtidig blir seilasen den første større operative testen etter at KV Svalbard nylig kom tilbake fra et omfattende oppgraderingsprogram gjennomført i samarbeid mellom Forsvarsmateriell (FMA), Kystvakten, verftet og en rekke industrielle leverandører.
På broen følges isbildet nøye på radarene. Under dekk går maskiner og tekniske systemer kontinuerlig for å holde fartøyet operativt i temperaturer langt under frysepunktet. I hangaren står helikopteret klart for flygninger ut til forskerne når værforholdene tillater det.
Toktet har derfor blitt mer enn bare et forskningstokt. Det er også en viktig arena for å teste fartøyets nye systemer og oppgraderinger under noen av verdens mest krevende forhold.
Rett tilbake i operativ tjeneste
Da fartøyet forlot verftet i mars, var det lite tid til innkjøring.
– Det var rett ut å være operativt. Vi brukte transiten nordover til å få om bord våpen, materiell og utstyr som hadde vært tatt av under oppgraderingen, forteller skipssjef, kommandørkaptein Einar Overå.
For besetningen startet samtidig arbeidet med å teste og evaluere systemene i praktisk drift.
– Vi bruker toktene til å se hva som fungerer, hva som må justeres og hvilke erfaringer vi må ta med videre. Forventningen er at vi sammen med FMA ligger i forkant slik at vi får på plass de siste leveransene og unngår nye forsinkelser, sier han.
For Forsvarsmateriell handler moderniseringen om å sikre at fartøyet fortsatt skal kunne løse oppdrag i Arktis i mange år framover.
Omfattende modernisering
Selv om mye av oppgraderingsarbeidet ikke er synlig for dem som besøker fartøyet, er store deler av skipet modernisert.
Bak skott og under dekk er gamle tekniske løsninger erstattet med nytt utstyr, moderne datainfrastruktur og oppgraderte operative systemer.
– Folk ser kanskje at vi har fått nye antenner eller nye systemer på broen, men de ser ikke alt arbeidet som ligger bak. Det er tusenvis av meter med nye fiberkabler, nye servere, datarack og tekniske installasjoner som er byttet ut, sier Overå.
Flere av fartøyets sambands- og kommunikasjonssystemer er oppgradert for å gi bedre kapasitet og mer robust kommunikasjon under operasjoner. Nye nettverksløsninger og forbedrede arbeidsstasjoner gjør det enklere å dele informasjon mellom ulike funksjoner om bord.
Under oppgraderingen er også flere operative rom bygget om for å gi bedre funksjonalitet og arbeidsflyt for besetningen. Nye skjermløsninger og forbedret integrasjon mellom sensorer og kommunikasjonssystemer gjør at operatørene raskere kan dele informasjon og få et samlet situasjonsbilde.
Støtter viktig forskning i nordområdene
KV Svalbard har i en årrekke vært en viktig plattform for forskning i Arktis. Under årets tokt bistår fartøyet forskere fra Norsk Polarinstitutt med å kartlegge utviklingen i isbjørnbestanden rundt Svalbard.
Forskerne bruker helikopter for å lokalisere bjørnene ute på drivisen før de gjennomfører prøvetaking og undersøkelser. Dataene brukes blant annet til å følge utviklingen i bestanden og undersøke hvordan endringer i klima og sjøis påvirker dyrene.
– Her oppe kommer man ikke rundt behovet for isgående fartøy. Forskerne er avhengige av kapasitetene som finnes her, sier Overå.
For besetningen gir forskningsoppdraget samtidig verdifull erfaring med helikopteroperasjoner, logistikk og samhandling under krevende forhold langt nord i Arktis.
Viktige systemer i Arktis
Også fartøyets sensorer og radarer er oppgradert.
– Navigasjonsradaren fungerte bra tidligere også, men nå fungerer den enda bedre operativt. Isradaren har vært veldig viktig under dette toktet, spesielt når vi opererer tett på drivisen og i dårlig sikt, sier Overå.
For operasjoner i Arktis er situasjonsforståelse avgjørende. Nakne isrygger, drivis og raskt skiftende værforhold gjør at fartøyet er avhengig av pålitelig sensorteknologi døgnet rundt.
Samspillet mellom fartøyets radarer, broen og helikopteroperasjonene har derfor vært en viktig del av testingen etter oppgraderingen.
– Samspillet med helikopteret er helt avgjørende for å løse slike oppdrag. Det gjelder både forskningstokt og andre operative oppdrag vi kan bli satt til å løse, sier skipssjefen.
På dette toktet benyttes et innleid helikopter for å støtte forskerne i arbeidet ute på drivisen. Samtidig arbeider Forsvarsmateriell med anskaffelsen av nye Seahawk-helikoptre til Kystvakten som en del av oppfølgingen av Langtidsplanen for forsvarssektoren. De første helikoptrene er planlagt levert i løpet av 2027.
Et enormt logistikkarbeid
Moderniseringen av KV Svalbard har involvert et stort antall mennesker over lang tid.
– Det er imponerende å se hvor mange fagmiljøer som må jobbe sammen for å få dette til. Det er verft, FMA, Kystvakten, teknikere, leverandører og inspektører som skal koordinere alt ned til minste detalj, sier Overå.
Han beskriver prosjektet som et puslespill der alt må skje i riktig rekkefølge.
– En antenne kan ikke monteres før kablene er trukket. Et teknisk rom må være ferdig før nytt utstyr kan installeres. Samtidig skal alt fungere innenfor sikkerhetskravene vi har i Forsvaret. Det er nesten som en stor ballett, sier han.
Arbeidet på verftet har pågått nærmest kontinuerlig.
– Det jobbes fra tidlig morgen til sent på kveld. Mange ser kanskje bare resultatet, men ikke alt arbeidet som ligger bak.
Et flytende lite samfunn
Livet om bord følger sin egen rytme. Vaktskiftene går døgnet rundt, uavhengig av vær og tidspunkt.
På broen overvåkes isforholdene kontinuerlig. I maskinrommet går vaktene mellom motorer, generatorer og tekniske systemer som holder fartøyet operativt. På messa samles mannskapet til raske måltider og en hyggelig prat før neste vakt begynner.
Kaffen står sjelden lenge urørt.
Lugarene er små, korridorene trange og arbeidsdagene lange. Når fartøyet arbeider i grov sjø eller tung is, både høres og merkes bevegelsene i hele skroget.
Likevel beskriver mange om bord en egen ro ved tjenesten i nordområdene.
Mellom arbeidsoppgavene dukker det opp øyeblikk som bryter opp rutinen. En isbjørn observert fra broen, hval som følger fartøyet, en hvalross på isen eller perioder med klarvær der landskapet rundt Svalbard åpner seg. For mange av de vernepliktige er dette deres første møte med de arktiske områdene.
– Det ligger jo i navnet KV Svalbard. Vi føler en sterk tilhørighet til områdene her oppe, både som besetning og gjennom oppdragene vi løser, sier Overå.
Bygget for ekstreme forhold
KV Svalbard er det eneste fartøyet i Forsvaret med isbryterkapasitet, og er bygget for operasjoner langt nord i Arktis.
Overalt om bord går varmekabler skjult under dekk og langs skroget for å hindre isdannelse.
– Vi har rundt 22 kilometer med varmekabler om bord. Når det er skikkelig kaldt, bruker de mellom 1,2 og 1,5 megawatt strøm, forklarer maskinbesetningen.
Likevel må mannskapet jevnlig ut på dekk for å fjerne is som bygger seg opp på rekker, kanonhus, vinsjer og utstyr.
– Varmekablene gjør at vi kan operere her oppe uten at folk må stå ute og hakke is hele tiden. Samtidig handler det om sikkerhet. Dekkene må være trygge å bevege seg på.
Toktet går mot slutten
Etter nesten to uker i isen oppsummerer skipssjefen toktet som både operativt nyttig og viktig for videre utvikling av fartøyet.
– Jeg synes toktet har gått svært bra. Vi har fått testet fartøyet i reelle operasjoner etter oppgraderingene, samtidig som vi har løst oppdrag på en veldig god måte, sier Overå.
Han trekker særlig fram samspillet mellom besetningen, forskerne, helikopterdetasjementet og støtteapparatet på land.
– Det er imponerende å se hvor godt folk samarbeider. Vi har hatt krevende vær, operasjoner i is og lange dager, men folk løser oppgavene med høy profesjonalitet og godt humør.
For Forsvarsmateriell gir erfaringene fra toktet viktig kunnskap om hvordan de nye løsningene fungerer i praksis under forhold fartøyet er bygget for å operere i.
Samtidig fortsetter hverdagen om bord.
På broen planlegges neste seilas. I hangaren klargjøres helikopteret for nye oppdrag. Maskinbesetningen holder fartøyet i gang gjennom kulde, is og mørke.
I korridorene høres latter mellom vaktskiftene, mens kaffekanna alltid har varmt innhold.
KV Svalbard er tilbake i operativ drift, og klar for nye oppdrag i nordområdene.
Her kan du lese mer om isbjørntoktet.
Her kan du lese mer om oppgraderingene.