Slik trener besetningen på KV Svalbard for operasjoner i Arktis
– Nå kommer det til å starte. En blodtrykksmåler strammes rundt armen på en av de vernepliktige om bord på KV Svalbard. Rundt ham følger resten av de menige i saniteten og besetningsmedlemmer nøye med mens vitale målinger dukker opp på skjermen.
Ute på dekk ligger drivisen tett rundt fartøyet nord for Svalbard. Inne på hospitalet trener besetningen på noe helt annet enn isbjørnforskning.
Hvordan redder man liv når nærmeste sykehus er flere hundre nautiske mil unna?
Mens forskerne fra Norsk Polarinstitutt arbeider ute på isen, brukes tiden om bord til å trene på situasjoner som kan oppstå når som helst under operasjoner i Arktis. På dette toktet står blant annet sanitet, skadebegrensning, brannberedskap og helikopteroperasjoner på programmet.
Trener for situasjoner som faktisk skjer
For Frøya Garmo, vernepliktig medik og en del av fartøyets MEDOC-lag, handler øvelsene om langt mer enn teori.
– Det vi holder på med nå er å bygge opp et veldig godt sanitetslag om bord. Vi er ikke så mange som har høyere sanitetskompetanse fra før, så det å bygge opp flere med den kompetansen blir veldig viktig, sier Garmo.
Hun peker på at medisinske hendelser ikke er noe hypotetisk scenario.
– I gjennomsnitt er det ett hjerteinfarkt på et kystvaktfartøy hvert år. Da må vi være klare til å håndtere situasjonen før pasienten kan evakueres videre.
Kystvakten bistår ikke bare eget personell.
- Vi hjelper også sivile. Det kan være fiskere eller andre som trenger medisinsk hjelp langt til havs. Da må vi være klare når noe skjer, sier hun.
For på et kystvaktfartøy kan arbeidsdagen skifte raskt.
I løpet av få timer kan besetningen gå fra rutinemessige vakter og vedlikeholdsarbeid til medisinske hendelser, helikopteroperasjoner eller beredskapssituasjoner i krevende vær.
Ingen pauseknapp i Arktis
For de vernepliktige om bord er øvelsene en viktig del av tjenesten.
– Du merker fort at alle må kunne jobben sin her ute. Det finnes ikke noen pauseknapp når forholdene blir krevende, sier en av de menige om bord.
En annen trekker fram samholdet som utvikles gjennom lange perioder sammen på havet.
– Vi bor, trener og jobber sammen hele døgnet. Det blir et veldig sterkt samhold av det.
De menige deltar i alt fra vakthold og vedlikehold til øvelser og operasjoner på dekk.
– Det ene øyeblikket sitter du og drikker kaffe på messa, og det neste står du ute i minusgrader under en øvelse eller bistår under helikopteroperasjoner. Ingen dager er helt like.
Alarmen kan gå når som helst
Øvelsene gjennomføres jevnlig gjennom hele toktet.
Alarmene kan gå når som helst, og på få minutter fylles korridorene av mannskap i fullt verneutstyr. Brannlag gjør seg klare, vanntette dører lukkes og sambandet fylles av korte meldinger mellom bro, maskin og innsatslag.
Målet er at alle skal være forberedt dersom en reell hendelse oppstår.
Kommandørkaptein Einar Overå mener trening er avgjørende for fartøyets operative evne.
– Når vi opererer så langt fra land som vi gjør her oppe, må vi kunne håndtere situasjonene selv. Da må alle vite hva de skal gjøre når alarmen går.
Hospitalet som livsviktig kapasitet
Dypt inne i fartøyet ligger hospitalet, fartøyets egen medisinske beredskap langt nord i Arktis.
Hospitalet er utstyrt med overvåkingsutstyr, behandlingsplasser, medisiner, oksygen og annet sanitetsmateriell som gjør fartøyet i stand til å håndtere alt fra mindre skader til alvorlige medisinske hendelser.
Her trener de vernepliktige på å håndtere pasienter, måle vitale verdier og bruke medisinsk utstyr som kan bli avgjørende dersom en alvorlig hendelse oppstår.
– Hvis vi får inn vitale målinger raskt og får dem opp på skjermene med en gang, så ligger vi allerede hundre steg foran, forklarer en av de menige i saniteten under treningen.
For Frøya Garmo har tjenesten gitt verdifull kompetanse.
– Jeg ser veldig stor verdi i det. Du får kunnskap som kan hjelpe mennesker både her og senere i livet. Hvis det også kan vekke interessen for å jobbe innen helse senere, så er jo det veldig positivt.
20-åringen har gjennomført Forsvarets fire uker lange Basic Medic-kurs.
– Vi lærer alt fra medisinregning og medisinlære til behandlinger, loggføring og pasienthåndtering. Målet er at vi skal kunne fungere som komplette helsearbeidere om bord på fartøyet.
Vernepliktig lege langt fra land
På toktet er også vernepliktig lege Ine Hagenes en viktig del av beredskapen.
En vernepliktig lege er en person som har fullført medisinstudiet og gjennomfører førstegangstjenesten i Forsvaret som lege. I stedet for ordinær soldattjeneste bruker de sin medisinske kompetanse til å støtte avdelinger og fartøy med behandling, beredskap og medisinsk rådgivning.
På fartøy som KV Svalbard får den vernepliktige legen et særlig ansvar fordi fartøyet opererer langt fra sykehus og annen helsehjelp.
– Her må man være forberedt på å håndtere veldig mye med de ressursene man har tilgjengelig. Avstandene er store, været kan endre seg raskt, og vi må kunne ta viktige avgjørelser om bord, sier Ine.
Hun beskriver arbeidshverdagen som annerledes enn på et sykehus på land.
– Du blir veldig tett på både mannskapet og operasjonene. Samtidig må du kunne håndtere alt fra mindre skader og sykdom til potensielt alvorlige hendelser langt fra hjelp.
Ine trekker fram hvor viktig trening og samarbeid er.
– Vi er helt avhengige av at folk rundt oss kan grunnleggende sanitet og vet hvordan de skal bistå i en situasjon. Derfor bruker vi mye tid på trening og øvelser.
Viktig trening med helikopter
Under forskningstoktet brukes helikopter aktivt til å lokalisere isbjørn og transportere forskere ut på drivisen.
For besetningen gir dette samtidig verdifull operativ trening.
– Vi bruker disse oppdragene som en utrolig fin måte å øve på. Et militært oppdrag handler også om samspill. Å fly med helikopter i dårlige forhold og finne gode løsninger er god trening uansett oppdrag, sier Overå.
Helikopteroperasjonene krever koordinering mellom broen, flydekket, helikopterbesetningen og øvrig mannskap.
Slik blir forskningstoktet også en viktig treningsarena for oppdrag fartøyet kan bli satt til å løse senere.
Forsvarsmateriell bidrar til beredskapen
For Forsvarsmateriell handler operativ evne ikke bare om fartøy og tekniske systemer.
Gjennom anskaffelser av sanitetsmateriell og medisinsk utstyr sørger Forsvarsmateriell for at fartøy som KV Svalbard har tilgang til moderne behandlingsutstyr, overvåkingssystemer, medisiner og annet materiell som er nødvendig for å kunne gi livreddende behandling langt fra land.
Under tokt som dette blir både utstyret og kompetansen testet i praksis.
Livet på et kystvaktfartøy innebærer også risiko.
Ombord håndteres tunge løft, store maskiner, kraner og tekniske systemer hver eneste dag, ofte i kulde, mørke og dårlig vær.
– Vi jobber med mye tungt materiell og store maskiner. Skjer det en alvorlig ulykke langt fra land, må vi kunne håndtere situasjonen selv i lang tid, sier skipssjef Overå.
Derfor er trening en naturlig del av hverdagen om bord.
For i Arktis er hjelpen ofte langt unna.
Da må fartøyet kunne være redningsplattform, hospital og beredskapsressurs samtidig. Og nettopp derfor trener besetningen.
Her kan du lese mer om KV Svalbards tokt etter en omfattende oppgradering.
Her kan du lese mer om isbjørntoktet.
Her kan du lese mer helikopteroperasjoner og klargjøring for Seahawk.
