De nye radaranleggene skal opprettholde Forsvarets evne til å overvåke norsk og nærliggende luftrom. Radarene vil bidra til å styrke Norges forsvarsevne, og være NATOs øyne i nord.
Prosjektets navn: P2078 Sensorer for militær luftromsovervåking
Omfang: 8 nye radarer
Prosjektets verdi: cirka 8 milliarder kroner
Prosjektets deltakere: Forsvarsmateriell, Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarsdepartementet
Oppdrag gitt: juni 2019
Ferdigstillelse: Innen 2030
I juni 2019 vedtok Stortinget å støtte Regjeringens ønske om å investere flere milliarder kroner i nye radarer for å overvåke norsk og nærliggende luftrom. Anskaffelsen krever et tett samarbeid mellom flere aktører i forsvarssektoren; Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg, Forsvarsstaben (FST), Luftforsvaret og Forsvarsdepartementet.
Forsvarsmateriell har det overordnete prosjektlederansvaret i anskaffelsen, i tillegg til at etaten er ansvarlig for teknologianskaffelsen. Prosjektet består av en teknologianskaffelse med tilhørende eiendom, bygg og anleggstiltak. Fem radaranlegg skal etableres på nye steder, mens tre eksisterende radarstasjoner skal videreføres.
Valg av plassering for radarene er gjort ut fra en vurdering av hvordan man med et begrenset antall radarer kan oppnå best mulig overvåking av luftrommet. Behovet for areal til anleggene og adkomstvei innebærer kjøp av eiendom og/eller eiendomsrettigheter kommunene Vardø, Vestvågøy, Orkland, Namsos, Vågsøy, Ringerike, Os og Tolga og Bjerkreim og Eigersund.
Ferdsel i områder som er tilgjengelig ved radaranleggene vil ikke medføre risiko for skadelig stråling. Forsvaret følger regelverket fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), og har prosedyrer og sikkerhetsmekanismer for å unngå at mennesker utsettes for skadelig stråling.
Anskaffelsen gjennomføres som en rettet forespørsel mot utvalgte leverandører i henhold til Anskaffelsesregelverk for forsvarssektoren (ARF) del 5. Forespørselen ble ferdigstilt og sendt ut høsten 2020. Den første nye radaren er planlagt på plass i 2025, og resterende sju radarer skal komme på plass frem til 2029. Alle skal være operative når det nærmer seg 2030. De nye radaranleggene vil da være et viktig bidrag til å styrke Norges forsvarsevne, og være NATOs øyne i nord.
«Hensikta med investeringar i nye sensorar er å kunne oppretthalde evna til overvaking av norsk og nærliggande luftrom, gjennom å erstatte gamle sensorar med ei løysing tilpassa framtidige behov. Militær luftromsovervaking er, saman med luftvern og kampfly, vesentleg for å oppnå kontroll i luftrommet og ein føresetnad for å sikre fridom for eigne og allierte land-, sjø- og luftstyrkar sine operasjonar. Den militære luftromsovervakinga inngår som ein del av NATO si strategiske luftovervaking.» Prop. 60 S (2018–2019) - regjeringen.no