Det startet med en fregatt

Knut Tore Otterlei var hele 23 år da han skulle avtjene verneplikten sin. Lite visste han at timingen ikke kunne vært bedre og ville legge grunnlaget for en ganske uventet karrierevei.

Otterlei_16x9

Maritime kapasiteter er den delen av Forsvarsmateriell som har ansvaret for å planlegge, anskaffe og forvalte materiell for Sjøforsvaret. Her finner vi blant andre prosjektkoordinator og orlogskaptein Knut Tore Otterlei. Seksjonen Knut Tore jobber i er en seksjon med mange prosjekter, men også noen ordentlig store. Et eksempel på et stort prosjekt er prosjekt Nye Kystvaktfartøy. Dette prosjektet er et av de største maritime prosjektene i Forsvaret med en total kostnadsramme på rundt 6.8 milliarder kroner.

Interesse langt utenfor forsvarsektoren

Jobben som prosjektkoordinator innebærer mange ulike oppgaver. For Knut Tore er den både utfordrende og givende, og han opplever at han har stor frihet i jobben.
«Det er også utrolig mange goder ved å jobbe i Forsvarsmateriell», forteller Knut Tore. «Det er komplekst, det er givende og viktig, også har du en stor frihet. Innenfor rammen så styrer jeg min egen hverdag. Og så er du er med å stake ut din egen kurs. Jeg har etterutdannet meg innen automatisering, prosjektledelse, innovasjonsledelse og kriseberedskap. Det er sånn type ting man har mulighet til å gjøre her i Forsvarsmateriell som på sikt åpner døren for nye oppgaver.»

Fakta om kystvakten

Kystvakten er statens primære myndighetsutøver til havs og ivaretar den maritime sikkerheten i områder under norsk jurisdiksjon sammen med øvrige etater. Kystvakten er underlagt Sjøforsvaret og er dermed også en del av det militære forsvaret av Norge, selv om avdelingen i hovedsak står for å løse Forsvarets maritime fredsoperative oppdrag.

Kystvakten består i dag av en flåte på 15 fartøyer. Fire av disse er helikopterbærende. Fartøyene opererer i hele Norges maritime interesseområde, inkludert arktiske farvann. Fartøyene bidrar daglig med blant annet til suverenitetshevdelse, søk og redning, ressursforvaltning, slepeberedskap og oljevern. 

Kystvakten er alltid tilstede – klare med det de har – hver dag, hele året. Deres oppgaver er suverenitetshevdelse, fiskeri- og fangstoppsyn, ressurskontroll, tolloppsyn og miljøvern. Kystvakten utgjør også en viktig søk- og redningsberedskap (SAR) for sjøfarende innenfor norsk økonomisk sone. Fra 1. januar 2020 fikk Kystvakten også ansvaret for den statlige slepebåtberedskapen langs kysten. 

I tiden frem til 2024 skal Kystvaktens fartøyer i Nordkapp-klassen erstattes av tre nye fartøyer. Fartøyene vil tjene det norske folk, Kystvakten, kystnasjonen Norge og det norske forsvar i mange tiår fremover.

Den oppgaven Knut Tore brenner mest for i sin nåværende stilling er samarbeid og interessenthåndtering, en oppgave som egentlig er vanskeligere enn det kanskje høres ut.
Interessenter kan være mange forskjellige personer og organisasjoner. Først og fremst er enhver aktør som har et eller annet eierskap inn mot et av Forsvarsmateriells prosjekter en interessent. For Kystvaktprosjektet vil de to største interessentene være Kystvakten, som er sluttbrukeren, og Forsvarsdepartementet, som er oppdragsgiver. Men interessenter kan også være mediene, leverandører eller andre i bransjen.

"Interessenthåndtering for meg er egentlig relasjonsarbeid."

 «Vi må vite hvem som har interesse av produktene våre, snakke med dem, forankre og forstå deres behov og ønsker. Da skapes de gode produktene som løser oppdragene. For Kystvaktprosjektene er det definitivt interesse langt utenfor forsvarsektoren for å være med på å ta frem dette prosjektet.»

Skal gå ut når alle andre går inn

Et arbeid som Knut Tore er særlig stolt over å ha vært med på er den jobben som er gjort med utforming på skrogfasongen på de nye kystvaktfartøyene. Arbeidet har skjedd som et trepartssamarbeid mellom Forsvarsmateriell, Sintef Ocean og fartøyleverandøren Vard og LMG Marin. Sammen har de jobbet frem et skrog som er veldig anvendelig under de fleste forhold verden rundt, samtidig som det er smidig.

Les mer om prosjekt Nye Kystvaktfartøy her

«Dette er jo et skrog som skal brukes til veldig mye forskjellig. Det er ikke en ferje som skal gjøre det samme hele tiden», forklarer Knut Tore.
I tillegg til å være sterkt er skroget også banebrytende lettdrevent. Dette gir så mye lavere driftskostnader og store miljøbesparelser at Sintef Ocean har lyst til å sette i gang en ekstra studie av det.
«Slike innovasjoner oppstår ikke så lett i denne bransjen, og det er noe av det som er inspirerende med å jobbe i Forsvarsmateriell, at vi får være med å muliggjøre ting som kan kommer mange flere til gode.»  

Bassengtest 3_4000x2250.jpg
Bassengtest av skrogutforming

Knut Tore vil også berømme leverandørene for deres gode vilje til å være med på slike oppdrag. For den maritime klyngen er dette attraktive prosjekter som leverandørene også setter pris på å få være med på.
«Flere av leverandørene sier at Forsvarsmateriell er den mest attraktive kunden de kan ha», sier Knut Tore og legger ikke skjul på litt stolthet over det. «Det skyldes nok først og fremst samfunnsoppdraget vårt, men kompleksiteten i det vi bestiller er også attraktivt. Ytelsen på et fartøy som vi skal bruke, spennet av oppgaver det bygges for og omgivelsene de skal benyttes i, er helt ekstreme. Tenk for eksempel på et kystvaktfartøy. Det skal kunne gå ut i de verste forholdene. Det skal gå ut når alle andre må gå inn.»

Det startet med en fregatt

Noe av det Knut Tore synes er spennende i Forsvarsmateriell er at alle som jobber der er mer enn det du ser. Når du begynner å snakke med folk finner du en enorm kompetanse. For Knut Tore er det viktig at man får brukt den kunnskapen og de egenskapene som sitter i folk.
«En av de tingene som faktisk kan være litt irriterende er hvis en organisasjon blir veldig opptatt av formalkompetanse. Mange har gjort og opplevd spennende ting som gjør at de har kompetanse utover det de er utdannet til og da bør man ta ut potensialet som ligger i det.»

Otterlei under heving av HING_16x9.jpg
Knut Tore under hevingen av "Helge Ingstad"

Selv startet Knut Tore med å utdanne seg som elektriker. Etter endt utdannelse ved teknisk fagskole skulle verneplikten avtjenes og Knut Tore kom inn som en ganske gammel førstegangstjenende, på hele 23 år. Tidspunktet kunne imidlertid ikke vært bedre. Tilfellet hadde det nemlig slik at Knut Tore ble en del av det første besetning som skulle ta ut fregatten KNM Fridtjof Nansen, som førte til at han ble med til Spania. Planen var å dra hjem etter ett år, men Knut Tore valgte å bli igjen i Spania for å følge oppbyggingen av fartøyet. Dermed ble han også en del av den besetningen som tok ut KNM Roald Amundsen. Som en konsekvens er han en av de få som har hatt alle elektrostillingene som finnes på fregatt. Fregattene står derfor Knut Tores hjerte nært, og det var derfor svært viktig for han å få være med på arbeidet med å heve fregatten «Helge Ingstad» etter kollisjonen i Hjeltefjorden i 2018.

«Det var en tragedie som traff oss alle hardt, men da fikk vi også føle på det sterke teamet vi er en del av.  Når det skjer slike ting som ikke skal skje, er det faktisk meningsfullt å få være med på det arbeidet som måtte gjøres etter forliset. Det er viktig jobb det også og der viste vi stor styrke»

Funnet sin plass på land

Etter å ha vært elektriker om bord på fregatt å ha vært med å ta ut to fregatter, følte Knut Tore på en måte at han hadde gjort sitt på havet. Han var klar for å bli teknisk saksbehandler. Ambisjonene var skyhøye og han hadde store forventninger til alt han skulle få gjort. I Forsvarsmateriell, som den gang var en del av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), måtte han imidlertid lære seg å skynde seg langsomt. Selv om det kan være mye å gjøre og stort arbeidspress, må man som regel påberegne at det går minst et halvt år før man ser resultatet av det arbeidet man legger ned. Slik er det å jobbe på store og komplekse prosjekter

«Det er så mye mer verdi i det vi driver med enn det rent tekniske», sier Knut Tore. «Når jeg ser tilbake på tiden om bord, innser jeg at utrolig mye av det vi gjorde om bord handlet om interaksjon mellom mennesker. Det er der verdiskapingen ligger. Både om bord og i Forsvarsmateriell. Hvordan vi kan spille hverandre gode.»

«Når jeg ser tilbake på tiden om bord, innser jeg at utrolig mye av det vi gjorde om bord handlet om interaksjon mellom mennesker.»

Fra hørselsvern til ubåt

I løpet av årene har Knut Tore imidlertid funnet seg vel til rette i Maritime kapasiteter, nærmere bestemt i prosjektavdelingen. Først som delprosjektleder for etterretningsskipet Nye Marjata og nå som prosjektkoordinator på Kystvaktprosjektseksjonen. Som navnet indikerer, er Maritime kapasiteters største kunde Sjøforsvaret. Oppgavene på avdelingen spenner fra svært spennende prosjekt til vanlig, dog helt nødvendig, vedlikehold.

Forvaltning av materiellet er en viktig oppgave for Forsvarsmateriell. Les mer her.

«Vår jobb er å anskaffe alt som trengs fra små gjenstander som hørselsvern, til store gjenstander som for eksempel ubåter. Prosjekter som ubåt og kystvakt får mye oppmerksomhet, men det er mange andre prosjekter som er veldig viktig for å legge til rette for Forsvarets operative evne». Han innrømmer også at det store fokuset på kvalitet som preger hele Forsvarsmateriell av og til kan bli en hemsko. «Vi er så kvalitetsbevisste i FMA at det er vanskelig for oss å si at noe annet enn det beste er godt nok. Vi vil alltid helst skaffe våre kunder det beste.»

Marjata 4_16x9.jpg
Etterretningsskip FS «Marjata» ble vedtatt bygget av Stortinget i 2010 og døpt av statsminister Erna Solberg 6. desember 2014

For en tid siden var han på et møte om innredning om bord på de nye kystvaktfartøyene. For mange kan det virke trivielt å snakke om innredning, men hvis man tenker på at besetningen tilbringer halve året om bord, er det klart at det blir viktig med komfort. De som jobber om bord, har en veldig krevende jobb og har kanskje enda mer fortjent en god sofa enn oss på land. Trivselen om bord er også veldig viktig for å beholde folk i denne tjenesten, så da skal man faktisk ikke undervurdere verdien av interiøret. Det er et skip som utføre en viss jobb og en viss funksjon, men skipet har ingen verdi hvis ikke det er folk om bord.
«Det som var deilig med det møtet var at jeg faktisk hevet blikket. Til vanlig er det lett å havne så ned i detaljene at man glemmer det store bildet. Men hva er det vi egentlig jobber med å skape her?»

Svalbard i isen 2_16x9.jpg
Mannskapet på et kystvaktfartøy tilbringer mye tid om bord. Særlig på lange tokt, som for eksempel til Svalbard.

 

Direkte tone og lun humor

Elektro på Nordkapp_9x16.jpg

Det at det er mange i Maritime kapasiteter som har en fortid på fartøy eller kommer fra det maritime miljøet, setter sitt preg på avdelingen, og det gjelder særlig den følelsen av samholdet som preger avdelingen.
«Når man avtjener verneplikt om bord er man stuet sammen med andre jevngamle i over et år. Det er klart at man blir godt kjent og at det blir et eget samhold», minnes Knut Tore. «Og den felles bakgrunnen som mange av oss har, knytter oss sammen.»
Den samholdskulturen og kameratskapet som preger miljøet om bord på et skip, har de tatt med seg på land, og det preger også kommunikasjonen i Maritime kapasiteter. 
«De fleste her tåler veldig godt å få en direkte beskjed. Vi vet at vi er kolleger og stiller opp for hverandre uansett, og da tåler man litt mer konstruktiv kritikk og en mer rett frem tone. Man vet at det ikke er vondt ment og at kollegaen vil både en selv og etaten vel.»

Les mer om Maritime kapasiteter her

At man har fortid fra fartøy, trenger imidlertid ikke å bety at man har vært i Forsvaret. I Maritime kapasiteter jobber det også veldig mange med sivil bakgrunn, faktisk femti prosent. Knut Tore er veldig tydelig på at det er det høye antallet sivile ansatte som gir avdelingen mangfold.
«De sivile representerer en betydelig del av vår kompetanse, og vi utfyller hverandre. Det går litt hånd i hanske. De sivile er ofte mer vant til å konstruere løsninger, mens vi som har mer den operative erfaringen, ofte kjappere kan forstå behovet siden vi har gjort tjeneste om bord.»

Les mer om å jobbe i Forsvarsmateriell her

«De sivile representerer en betydelig del av vår kompetanse, og vi utfyller hverandre. Det går litt hånd i hanske.»

Et felles mål

At det som regel er en god tone mellom ansatte i Forsvarsmateriell, betyr imidlertid ikke det at det alltid er helt konfliktløst å jobbe i der. Ulike stillinger med ulike mål har ulike perspektiver og det får man kjenne på når man jobber i prosjekt.
«Målet er å skaffe det som skal til for å løse oppdragene. Man har samme mål, nemlig å skaffe det beste for sluttbrukeren, men er uenige om hva som er det beste utfra rammene som er gitt.»
Det er ting som man må leve med i hverdagen i prosjektet - kompromissene. En del av jobben til Knut Tore er å være nettopp den personen som skal tilrettelegge for at man komme til en enighet, og det å håndtere relasjoner og personer er heldigvis noe han trives godt med!

Satellittingeniør Vidar Madsen tester om løsningen fungerer mellom fjellene nord på Svalbard.

Vil du bidra i Forsvarsmateriell?

Klikk her for alle våre ledige stillinger.
16_9_katrine7

Der skal jeg jobbe

Hva er det som får en konsulent i et privat selskap til å ønske å jobbe med metodeutvikling og programledelse i en offentlig etat? For Katrine ligger svaret i de store ambisjonene, unike utfordringene og kompetente menneskene som kjennetegner Forsvarsmateriell.

IMG_2367

Et kinderegg av en jobb

Kan en jobb både tilby spennende arbeidsoppgave, god balanse mellom jobb og privatliv OG et viktig samfunnsoppdrag? Det synes Thomas. For ham er det spennende å jobbe tett opp mot leverandørene, være med på nyutvikling og arbeide med dyktige kolleger. Og så vet Thomas jo selv hvor utrolig ønsket nytt materiell er for Forsvarets kvinner og menn.